Profesjon, ansvar og kunnskap : Det viktige og vanskelige lærerprofesjonsbegrepet
Abstract
Lærerne er den største yrkesgruppen i den norske skolen. Utdanningskravet som stilles for å få virke som lærer gjør at yrkesgruppen har tilnærmet yrkesmonopol (Dahl et al., 2016). Lærernes forvaltningsansvar er gitt dem av den norske staten og reguleres av opplæringsloven og læreplanene. Dette ansvaret forvalter de på grunnlag av kunnskaper de tilegner seg gjennom de ulike lærerutdanningene og egen- og andres erfaring. Det er i dag vanlig å betegne lærere som yrkesgruppe som en profesjon. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan forholder lærere seg til profesjonsbegrepet og egen profesjonsutøvelse. Denne problemstillingen søkes undersøkt gjennom å besvare tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet dreier seg om læreres forhold til egen profesjon og profesjonsbegrepet generelt. Det andre forskningsspørsmålet ser på to former for ansvar, et ytre ansvar som er pålagt profesjonen utenfra, i oppgaven definert som ansvarliggjøring, og et indre ansvar. Det siste forskningsspørsmålet ser på lærernes forhold til to former for kunnskap, evidensbasert - og erfaringsbasert kunnskap, som grunnlag for profesjonsutøvelsen. Som en del av studien er det gjennomført et kvalitativt forskningsopplegg med dybdeintervju som metode. Åtte lærere i Osloskolen er intervjuet om sitt forhold til profesjonsbegrepet, ansvaret de har som lærere i skolen og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for den enkeltes profesjonsutøvelse. Et sentralt funn i oppgaven er at lærerne uttrykker tvil når de skal redegjøre for profesjonsbegrepet og at de har svært varierende forståelse av hva lærerprofesjonalitet innebærer. Allikevel så berører de hver for seg ulike sentrale kjennetegn ved profesjonalitet og i sum danner beskrivelsene et uttømmende bilde av en profesjon. Et annet sentralt funn i oppgaven er at lærerne som er intervjuet uttrykker seg skeptisk til mål- og resultatstyring som styringsverktøy i skolen. Et siste sentralt funn i utvalget er en identifisert manglende kommunikasjon mellom lærerne som profesjon og de vitenskapelige miljøene som danner basisen for den evidensbaserte kunnskapen profesjonen anvender i profesjonsutøvelsen.