Possible underestimation of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) abundance using sentinel cages

Abstract

One of the biggest challenges related to salmon lice today is to get an accurate estimate of lice in its infectious life stage. A standard method to quantify this is to use sentinel cages with salmon smolts. In this study I compare the infestation levels on smolt in time series of sentinel cages from 2012-2017 with a lice infestation model developed at the Norwegian Veterinary Institute. In addition, in 2017 I did a comparative study between the sentinel cages and newly developed method involving towing a cage, to better mimic the natural behavior of the wild salmonids. Finally, the effect of depths was measured in a subset of 3 sentinel cage locations, where replicated cages were placed 3 meters apart at the surface, while also placing 2 cages at greater depths (4 meter and 7 meter). In general, the lice infestation model predicting the number of lice in sentinel cages well at low densities but underestimated at higher densities. In 2012, the model estimated about 1 lice less then what was observed per sentinel cage. In the other years the average number of lice per cage was less than 1. In 2017, a fish from the mobile smolt cages had on average 0.06 lice after one tow (duration of about 6 hours). Scaling up to one week, a smolt from mobile cages would on average have 2.65 lice, compared to only 0.08 lice in the sentinel cages and infestation model. In 2017 the salinity, temperature and placement of the cages did not show any effect on the number of lice on the smolts. This study shows that the relationship between salmon lice density and infestation might be more dependent on the mobility of the fish, and consequently the volume sampled, rather than the time spent at a given location.

Ein av dei største utfordingane tilknytt lakselus i dag er å få nøyaktige estimat på tettleiken av dei smittsame livsstadia til lusa. Ein standard metode for å måle dette er å bruke fastståande smoltbur med laksesmolt. I dette studie har eg samanlikna talet lakselus på smolt frå smoltbur, med ein risikomodell som estimerer talet lakselus på smolt i tidsperioden 2012 – 2017. I tillegg har eg samanlikna talet lus på smolt frå smoltbur med talet lus på smolt frå ein nyutvikla metode som sleper eit bur med smolt, for å etterlikna ein frittlevande laksefisk. Til slutt har eg sett på effekten av djupn, ved å plassere 2 bur i overflata, med om lag 3 meter mellomrom, eit bur på 4 meters djup, og eit bur på 7 meters djup. Generelt så estimerte risikomodellen talet lus bra ved låg tettleik, men underestimerte ved høg tettleik. I 2012 estimerte modellen om lag ei lus mindre enn kva som var observert i gjennomsnitt i bura. Medan gjennomsnittet dei andre åra var ikkje over 1. I 2017 ville ein fisk frå det bevegande buret i snitt ha 0.06 lus etter eit slep (om lag 6 timar). Gonga opp til ei veke ville fisken frå det bevegande buret ha 2.65 lus per fisk, medan fisk frå smoltbura og estimata ifrå risikomodellen hadde 0.08 lus. I 2017 hadde salinitet, temperatur og plassering på buret ingen effekt på talet lus. Dette studiet syner at forholdet mellom lakselus tettleik og smittepress kan væra meir avhengig av bevegelsen til fisken, og ikkje tida fisken er i sjøen.