Spredningsulvers bevegelser i forhold til menneskelig infrastruktur: Utredning om ulv og bosetting del 3

Abstract

I denne rapporten presenterer vi den første telemetristudien av skandinaviske ungulvers habitatbruk under utvandring. Ulvers vandringsruter følger ofte landskapskorridorer som dalfører og veier, og i spredningsfasen vil ungulver komme inn i ukjente områder. Med gjennomsnittlige spredningsavstander på 225 km (hanner) og 154 km (tisper) kan ulver på vandring i prinsippet dukke opp hvor som helst på den skandinaviske halvøya. I perioden 2003-2017 ble 31 ulver GPS-merket i sine oppvekstrevir og deretter fulgt under hele eller deler av spredningsperioden. Vi brukte stegvalganalyser og betingede logistiske regresjoner for å evaluere spredningsulvenes bevegelse i forhold til menneskelig bosetning og infrastruktur, til ulike tider på døgnet og året, under forflytning og på såkalte clustere, og vi så etter endringer over tid etter at ulvene forlot oppvekstreviret. Med utgangspunkt i at unge spredningsulver er uerfarne, relativt dårlige jegere, beveger seg over store avstander og inn i ukjente områder, forventet vi at disse ulvene ofte ville komme nær menneskelig bosetting. Vi forventet også at de ville bruke veier for effektiv forflytning, men at de ville tilpasse sin aktivitet i tid og rom for å unngå møter med mennesker. Til slutt forventet vi at nærheten til menneskelig aktivitet ville avta med tid etter utvandring etter hvert som ulvene ble eldre, fikk mer erfaring og ble bedre jegere. Resultatene viser at spredningsulvene var generelt unnvikende overfor menneskelig infrastruktur, og unngikk nærhet til tettsteder, høye tettheter av hus, og åpne områder. Særlig unnvikende var spredningsulvene når de oppsøkte steder der de kom til å tilbringe lenger tid på dagleie eller der de hadde drept byttedyr. Under transportetapper oppsøkte spredningsulvene høyere tetthet av skogsbilveier, tilsynelatende uavhengig av årstid og tid på døgnet. Ved forflytning nattestid unngikk de ikke hovedveier. I samsvar med tidligere studier tolker vi dette som at ulvene brukte veier for mer energieffektiv forflytning. Spredningsulvene var noe mer unnvikende overfor veier, bygninger og åpne områder om dagen enn om natten, trolig for å unngå menneskelig aktivitet. Ulvenes bevegelse i forhold til menneskelig infrastruktur var stabil gjennom de første ni månedene etter utvandring fra fødereviret. Spredningsulvenes bevegelse i forhold til menneskelig aktivitet stemmer godt overens med eksisterende kunnskap om ulvers atferd overfor menneskelig infrastruktur, og vi så ikke tegn til at spredningsulver som gruppe er mer oppsøkende enn stasjonære ulver. Likevel så vi tilfeller der enkelte spredningsulver befant seg i områder med svært høy menneskelig aktivitet, inne i tettbebyggelse og nær store trafikkårer. Vi tolker våre resultater som at ulver på vandring generelt unngår mennesker på samme måte som stasjonære ulver, og at for eksempel veier i hovedsak oppsøkes når sannsynligheten for å møte på folk er lav. Likevel vil ulver som vandrer over store avstander ofte komme til å krysse større veier eller tett befolkede områder der risikoen for å bli oppdaget er stor.

English: We present the first telemetry study of the habitat use of dispersing wolves in Scandinavia. During dispersal, young wolves enter unfamiliar areas, and their travel routes often follow natural as well as anthropogenic landscape corridors such as valleys and roads. With average dispersal distances of 225 km (males) and 154 km (females), dispersing wolves can theoretically appear anywhere on the Scandinavian peninsula. During the period 2003-2017, 31 wolves were GPS collard inside their natal territories, and followed during part of or the entire period of natal dispersal. We used step selection functions and conditional logistic regressions to evaluate the movement of dispersing wolves relative to human settlement and infrastructure, during different seasons and times of day, and during displacement and at so-called clusters. We also looked for changes over time since the wolves left their natal territories. Based on the assumption that young dispersing wolves are inexperienced, relatively poor hunters, travel across large distances and into unfamiliar areas, we expected that these wolves would often get close to human settlements. We also expected that they would use roads for efficient transportation, but that they would adjust their activity in time and space to avoid encounters with humans. Finally, we expected that the proximity to human activity would decrease over time as the dispersing wolves got older, gained experience and became better hunters. Our results show that the dispersing wolves were generally evasive towards human infrastructure and avoided proximity to settlements, high building densities, and open areas. The dispersing wolves were particularly evasive when moving to places where they would spend longer periods of time at day beds or consuming food. During transportation the wolves selected higher densities of forest roads, seemingly regardless of season and time of day. During nocturnal transportation bouts they did not avoid main roads. Consistent with earlier studies we interpret this as the wolves using roads for efficient travel. The dispersing wolves showed stronger avoidance of roads, buildings and open areas during day than during night, probably to avoid humans. Their movement relative to human infrastructure was stable throughout the first nine months after leaving the natal territory. Our findings regarding the movement of dispersing wolves is consistent with existing knowledge about wolf behavior toward human infrastructure, and we did not find evidence that dispersing wolves as a group seek human activity more than resident wolves do. Nevertheless, we saw cases of individual dispersing wolves appearing in areas with very high levels of human activity, inside settlements and near large traffic arteries. Our interpretation of these results is that dispersing wolves generally avoid humans in the same way as resident wolves, and that e.g. roads are mainly used when the likelihood of encountering humans is low. Even so, wolves traveling across long distances will often have to cross major roads or densely populated areas where the risk of detection by humans is high.