Sesongkonflikter mellom mennesker og ulv i områder med snø og trekkelg: Ulv i Slettåsreviret, 2009-2018: Utredning om ulv og bosetting del 5

Abstract

Mennesker bosatt innenfor ulverevir kan observere ulv, ulvespor eller sportegn i sitt nærmiljø, og det er ikke uvanlig at det blir debatt omkring ulvenes nærhet til bosetting og hvorvidt atferden som observeres er normal for ville ulver. Dette har vært tilfellet i det såkalte Slettåsreviret i østre Hedmark der ulv etablerte fast tilhold vinteren 2009/2010 og samme tispe deretter ynglet hvert år til og med sommeren 2017. Lokale konflikter basert på observasjoner av ulv og ulvespor skyldes både ulvers reelle atferd, men også menneskers tolkning av denne atferden. I denne rapporten har vi oppsummert kunnskap om ulv i Slettåsreviret i perioden 1. oktober 2009 til 30. september 2018, både fra bestandsovervåkingen, forskningen, og lokale observasjoner rapportert til media. Som forventet ut fra 40 års erfaring fra forskning og bestandsregistrering av ulv i Skandinavia fant vi at både ulvenes reelle nærhet til bosetting og lokalt registrert ulveatferd i Slettåsreviret var knyttet til to tidsskalaer: tid på året og tid på døgnet. Studier av mer enn 19 000 GPS-posisjoner fra 15 merkede ulver viste at ulv i Slettåsreviret kun i sjeldne tilfeller (3,4 promille av alle posisjoner) ble påvist < 100 m fra bosetting som de i > 90% av tilfellene passerte om natten (kl 23-06) og i ly av mørket. De GPS-merkede ulvene passerte nær bosetting oftere på senvinteren (januar-mars), når snøen lå dyp og elgen hadde trukket ned fra høyereliggende områder til lavere høydelag der også flest folk var bosatt. Under gjennomgangen av mer enn 7000 medieoppslag var det ikke mulig å påvise fotodokumentasjon av ulv ved bosetting i daglys i Slettåsreviret. Kun ett foto av ulv ved bosetning ble funnet for hele 9-årsperioden, og det var tatt i natt- eller kveldsmørket med et viltkamera. Lokale ulveobservasjoner (ofte spor) rapportert til media var også konsentrert til senvinteren, og ga altså samme hovedresultat som analysene av de 19 000 GPS-posisjonene: når ulver ble dokumentert nær menneskelig bosetting skjedde dette i all hovedsak nattestid når sannsynligheten for å treffe på mennesker var lav, og i vinterhalvåret og på senvinteren når snøen er dypest. Ulv i Slettåsreviret hadde elg som hovedføde, og økt lokal forekomst av ulv nær bosetting på senvinteren hadde trolig sammenheng med klimatiske forhold som gjør at elgen trekker ned og konsentrerer seg lokalt i tette, lavereliggende vinterbeiteområder med mindre snø. Disse områdene så også ut til å sammenfalle med hvor flest folk var bosatt. Resultatene i denne rapporten viser en atferd hos ulv i Slettåsreviret som er typisk for ulv i de nordvestre delene av ulvestammens utbredelse i Skandinavia, der elgbestandene foretar sesongvandringer som en respons på de markerte høydeforskjellene som gir store lokale og regionale variasjoner i snødybde og snøforhold.

English: People living inside wolf territories may observe wolves or wolf tracks near their homes, and debates often arise about wolves’ proximity to human settlements and whether the observed behaviors are normal for wild wolves. This has been the case in the so-called Slettås wolf territory in Eastern Hedmark where wolves first established a territory during the winter of 2009/2010, and the same female reproduced during every subsequent year, including the summer of 2017. Local conflicts arising from observations of wolves and wolf tracks are based on actual wolf behaviors, but also on people’s interpretations of these behaviors. In this report we have compiled knowledge about wolves in the Slettås territory during the period 1 October 2009 to 30 September 2018 from the population monitoring, research, and local observations reported to the media. As expected based on 40 years of experience with wolf research and monitoring in Scandinavia, we found that the wolves’ actual proximity to human settlements as well as locally observed wolf behavior in the Slettås territory varied on two different temporal scales: time of year and time of day. Studies of > 19 000 GPS fixes from 15 collared wolves showed that wolves in the Slettås territory only rarely (3.4 per thousand positions) moved within 100 m from inhabited houses. In > 90% of these cases, the wolves passed during nighttime (23-06) and in the dark. The GPS collared wolves passed near houses more often in the late winter (January-March) when the snow was deep and the moose had aggregated in lower-elevation areas, which also contained most of the human settlements. When reviewing > 7000 media reports, we were unable to find any photo documentation of wolves near houses during daylight in the Slettås territory. Only one photo of a wolf near a house was found for the whole 9-year period, taken during the dark hours with a wildlife camera. Local wolf observations (often tracks) reported to the media were also concentrated in the late winter, and thus gave the same main result as the analyses of the 19 000 GPS fixes: cases in which wolves were documented near human settlements happened predominantly at night when the likelihood of encountering humans was low, and during late winter when the snow was at its deepest. Moose were the main prey of wolves in the Slettås territory, and increased occurrence of wolves near houses in the late winter was probably associated with climatic conditions resulting in moose migrating into lower-elevation winter concentration areas with less snow. These areas also seemed to coincide with most of the human settlements. The behavior documented for the Slettås wolves in this report is typical for wolves in the north-western parts of the breeding range of wolves in Scandinavia, where moose conduct seasonal migrations as a response to marked elevation differences and subsequent large local and regional variation in snow depth and snow condition.