Kunst og feminisme blant trash og sjåvinisme : En studie av feministisk pornografi
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2601502Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Pornobransjen er enorm. Mens Hollywood produserer 400 filmer i året, spytter pornoindustrien ut 10-11 000. Det finnes over 420 millioner pornografiske nettsteder, og bransjen tjener 10-14 milliarder dollar hvert år på nett, kabel-tv, magasiner, filmutleie på hotellrom og sexleketøy. Den årlige fortjenesten trumfer ikke bare Hollywood-filmen og den 600 milliarder dollar store Broadway-industrien, men overgår også profesjonell fotball, basket og baseball til sammen (Maes & Levinson, 2012, s. 1) (Williams, 2004, s. 1).
Med internett har distribusjonen og tilgangen eksplodert. Pornomarkedet er fullt av seksuelt, eksplisitt innhold, og teknologiutviklingen har ført med seg en demokratisering av sjangeren, med flere nye stemmer. Pornografi er blitt del av populærkulturen, som den påvirker sterkt – en prosess kalt «the pornification of society» (Maes & Levinson, 2012, s. 1). Film- og pornoforsker Linda Williams hevder det nye millenniet er blitt mer villig og vant til å «snakke sex» (Williams, 2004, s. 2). Likevel ble det norsk mediehysteri da forfatter Gro Dahle ga ut Sesam, Sesam (2017) – en barnebok om pornografi.
Det paradoksale aspektet ved et pornofisert samfunn hvis seksuelle tabuer fortsatt herjer, er en av de tematiske krumtappene i denne oppgaven. Med Fifty Shades of Grey (James, 2011) ble BDSM allmennpraktisert som sengelektyre, og datingappen Tinder erstattet sjekkereplikker med dickpicks. Norsk fjernsyn sender sekskant i beste sendetid med realityprogrammet Ex on the beach (2018), og tenåringer filmer hverandre knulle via Snapchat. Samtidig har metoo-bølgen i kjølvann av Harvey Weinstein-skandalen svartmalt julebordsesongen og Love Actually (Curtis, 2003). «Time’s up» oppstod, Lolita-debatten gjenoppstod, og USAs presidents «Grab them by the pussy» utgjorde et av de største vendepunktene.