Når dropouts dropper inn : En casestudie av frafallselever som vender tilbake som deltakere i voksenopplæringen
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2601665Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I arbeidet med denne oppgaven har jeg undersøkt frafall og gjenopptak av videregående
opplæring som fenomen. Studien har et aktørperspektiv. Tre deltakere har bidratt til empiriske
data i casestudien. De fullførte ikke videregående skole som ungdommer, men ønsker å
gjenoppta og fullføre i voksen alder ved et fylkeskommunalt karrieresenter. Frafall som
separat fenomen er mye beskrevet i litteratur og forskning, mens tilbakevending i voksenopplæringen
er et lite undersøkt problemområde. I denne oppgaven velger jeg å behandle
deltakernes frafall og gjenopptak voksenopplæringen som et samlet fenomen.
Kapittel 1 beskriver Norge som et kunnskapssamfunn i global konkurranse i de frie markeder.
I denne virkelighetsbeskrivelsen vises utdanningens rolle og betydning, i dag og i de
nærmeste tiårene. Kritiske røster hevder at dagens utdanning tjener en ensidig økonomisk
interesse. Noen eksempler på denne kritikken presenteres. Synet på utdanningens plass i
samfunnet danner et bakteppe for deltakernes individuelle historie om frafall og gjenopptak,
og viser spenningsfeltet de befinner seg i som frafalne. Resten av kapittelet presenterer
oppgaven med problemstilling og forskningsspørsmål.
Kapittel 2 presenterer et utvalg av forskning og kunnskaper som eksisterer for frafall i videregående
opplæring. Forskningen vet en del om omfanget, om årsaker til frafall, hvem som
typisk faller ut og hvorfor, og om konsekvensene dette får. Men frafallsårsaker knyttet til
ungdommenes psykiske og psykososiale helse kan se ut å være mindre belyst. Frafallsproblemet
presenteres ofte som stort problem for samfunn og individ. Jeg viser at det til en
viss grad er mulig å moderere synet på problemet. Det finnes også positive eksempler på
skoleavbrudd. Til slutt peker jeg på mangelen på forskning rundt gjenopptak av videregående
skole i voksenopplæringen.
Kapittel 3 redegjør for mulige teoretiske tilnærminger. Frafall har sammensatte årsaker, og
påvirker de som faller fra på mange måter. Fenomenet kan undersøkes fra mange ulike
perspektiver. Jeg har valgt å fokusere på salutogene forklaringsmodeller for frafall og hvordan
frafallet har preget deltakerne. De anvendte teoriene er Antonovskys Sense of Coherence,
resiliensteori og empowerment. Deltakernes opplevelser i møtet med voksenopplæringen
belyses ut fra voksenteoretiske perspektiver.
v
Kapittel 4 beskriver forskningsdesignet og metodiske tilnærminger i undersøkelsen. Det er
som antydet en casestudie, med intensiv kvalitativ design. Datagrunnlaget ble hentet inn
gjennom to intervjuer med hver deltaker, et i direkte møte og et per telefon.
Kapittel 5 presenterer de empiriske data som forskningsintervjuene har innhentet.
Kapittel 6 tolker, analyserer og drøfter undersøkelsens funn i lys av de utvalgte teoriene.
Etter mitt syn er de mest interessante funnene i studien knyttet til deltakernes opplevelse av
skyld og skam i forbindelse med sine frafall og situasjoner i etterkant.
Undersøkelsen finner ellers at mange mulige årsaker sammenfaller med forskningens
forklaringer på frafall. Et funn som kan bidra til å forklare deltakernes frafall ser i hovedsak ut
å være psykiske og psykososiale problemer. Årsaksforholdene er heller sammensatte og
bidragene til deltakernes problemer kommer trolig fra mange hold. Funn viser at tiden etter
frafallet til dels er preget av marginalisering i arbeidsliv, økonomi og til en viss grad sosialt,
og bekrefter eksisterende forskning på området.
I gjenopptak av videregående opplæring forsøker jeg å tolke deltakernes opplevelse av
meningsfull sammenheng, og om det er mulig å gjenkjenne resiliens i deres holdninger og
utvikling. Undersøkelsen viser også hvilken rolle empowerment spiller for deltakernes
tilbakevending i utdanningen. I møtet med voksenopplæringen har jeg forsøkt å kartlegge i
hvilken grad deltakerne opplever å bli møtt med voksenpedagogiske idealer, slik de hevdes av
Jack Mezirow. Undersøkelsen kan langt på vei fastslå at deltakerne ikke merker noen forskjell
fra da de var i videregående skole som tenåringer.
Kapittel 7 oppsummerer funn som svar på forskningsspørsmålene i studien. Her etterlyses
videre forskning på enkelte områder.