Flerspråklige elevers opplevelse av teoretisk undervisning i ungdomsskolen

Abstract

Hovedmålet med denne kvalitative studien er å gi innsikt i flerspråklige elevers opplevelse av undervisning i en norsk ungdomsskole. Hensikten er å analysere elevenes egen opplevelse og forklare språkets, spesielt, morsmålets betydning for enkelte individer. Problemstillingen i denne oppgaven lyder: «I hvilken grad opplever flerspråklige elever med kort botid i Norge språklig ivaretakelse i undervisningen?» Problemstillingen utdypes med følgende underspørsmål: I hvilken grad blir teoretisk undervisning tilpasset til de flerspråklige elevenes behov? Hvordan føler elevene at de er ivaretatt i teoretisk undervisning? Metoden i denne studien er individuelle intervjuer, som ble gjennomført med tre minoritetsspråklige elever på 9. og 10. trinn. Datamaterialet ble samlet gjennom semi-strukturerte intervjuer. Analysen ble gjennomført med hjelp av den hermeneutiske sirkelen og en analysemetode hvor materialet blir sammenlignet med seg selv. Forskerens forforståelser spiller også en rolle i fortolkningen. Over 17% av grunnskoleelever i Norge har minoritetsspråklig bakgrunn, men kun et fåtall lærere har kompetanse i andrespråkdidaktikk. Mange flerspråklige elever møter store utfordringer i skolen. Til tross for at forskning viser at morsmålet har en stor påvirkning på innlæring av andrespråket, synker antallet elever som får morsmålsundervisning. Elevenes innlæring av andrespråket blir betraktet i lys av aktuell forskning hvor teoriene til språkforskeren Jim Cummins står sentralt. Cummins teorier blir belyst fra en pedagogisk side med hjelp av teorier til de norske forskerne Engen, Kulbrandstad og Øzerk. Hovedfunn i denne kasusstudien viser at elevene føler seg godt ivaretatt i teoretisk undervisning, mens tilrettelegging skjer mest gjennom at elevene får særskilt norskopplæring i en mindre gruppe. Informantene opplever en del utfordringer i teoretisk undervisning, samtidig som de opplever mestring i de teoretiske fagene, støttet av læringspartnere og lærer. Denne mestringen kan forklares med Vygotskij sin sone for nærmeste utvikling. Elevene er trygge til å bruke norsk som kommunikasjonsmiddel og de er på vei å tilegne seg norsk som undervisningsspråk. Deres morsmål har fått en mindre viktig rolle, mens deres store mål er å lære seg bedre norsk.