Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBryde, Øystein
dc.contributor.authorGrundstad, Terje Ringen
dc.date.accessioned2019-07-01T07:58:55Z
dc.date.available2019-07-01T07:58:55Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2602927
dc.description.abstractBedre samordning av tjenester til utsatte barn, unge og familiene deres etterspørres fra brukerne selv, politisk hold og innenfor fagmiljøene. Barn og unge har behov for tjenester fra en rekke instanser som er underlagt flere lov- og avtaleverk. Helsetilsynet avdekket i 2009 store mangler i kommunenes samordning av tjenester til brukergruppen. De mente at problemet for en stor del handlet om manglende styring fra kommunenes øverste ledelse. I litteratur og rapporter om samordning av tjenester til barn og unge fokuseres det ofte på fagpersonenes rolle for samordning og tverrfaglig samarbeid. Både i Norge og internasjonalt etterspørres mer kunnskap om ledelse av samordningsarbeid. I løpet av de siste fire-fem årene har det kommet litteratur og rapporter som viser at kommunale ledere har en essensiell rolle for at man skal oppnå bedre samordning av tjenester til barn og unge, og at all samordning krever aktive toppledere. Det er behov for å forankre samordningsarbeidet i politisk ledelse, administrativ ledelse og i kommunenes plandokumenter. En gjennomgang av relevant litteratur og rapporter viste at det er et stort behov for begrepsavklaringer i forbindelse med samordning av tjenester til barn og unge. Flatø-utvalget utarbeidet en definisjon på utsatte barn og unge, som vi mener gir et hensiktsmessig utgangspunkt for felles forståelse av hvilke barn og familier som har behov for samordnede tjenester. Denne inkluderer barn med alt fra lærevansker, psykiske vansker eller rusproblemer, til barn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller vold m.m. Det er behov for å avklare hva som ligger i samordningsbegrepet. Samordning er ikke det samme som tverrfaglig samarbeid. Sammenblanding av begrepene bidrar til uklare forventninger og ulike forståelser av hva som skal på plass. Tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid er også begreper som brukes om hverandre og må defineres tydeligere. Videre er det behov for avklaring av hva som ligger i koordinatorbegrepet. Kommunene har ulike koordinatorfunksjoner og disse benyttes og omtales med store variasjoner, både i kvalitet og innhold. Samordning av tjenester til barn og unge kan ofte innebære komplekse oppgaver og by på gjenstridige problemer. God forankring og tydelig ansvarsplassering er viktig, men kan være 6 krevende. Ledelse av samarbeid på tvers handler blant annet om tilrettelegging, og å evne å skape en kultur hvor konflikt ikke oppfattes som noe negativt. Det er lite litteratur og forskning om hvordan kommunale ledere selv ser på sin rolle for samordning av tjenester til barn og unge. Derfor har vi gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse hvor vi spør et utvalg ledere i store og mellomstore kommuner om deres syn på en rekke påstander om samordning. Påstandene ble delt inn i følgende temagrupper:  Behov for samordning av tjenester til barn og unge  Egen rolle for samordning av tjenester til barn og unge  Behov for å plassere ansvar og forankre arbeidet med samordning av tjenester til barn og unge  Behov for samordningskompetanse Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg ledere i 86 store og mellomstore kommuner. 113 respondenter svarte på undersøkelsen, hvorav 30 kommunalsjefer. De øvrige var i hovedsak ledere på tjenestenivå. I analysen av svarene så vi på ledernes svar generelt. Vi undersøkte også eventuelle forskjeller mellom ledere på kommunalsjefnivå og tjenesteledernivå. Videre undersøkte vi eventuelle forskjeller mellom ledere på bakgrunn av grunnutdanning. Resultatene viste at det var forskjeller mellom lederne, avhengig av både ledernivå og grunnutdanning. Blant annet viste resultatene ulike vurderinger av behov for ressurser, behov for tydelig ansvarsplassering, situasjon i egen kommune og vurdering av så vel kompetansebehov og egen kompetanse. Med 113 respondenter kan ikke resultatene i undersøkelsen generaliseres. Resultatene er likevel så interessante, sett i relasjon til eksisterende litteratur og kunnskap om ledernes rolle for samordning av tjenester til utsatte barn, unge og familiene deres at vi håper det kommer mer forskning om feltet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandetnb_NO
dc.titleSamordning av tjenester til utsatte barn, unge og familiene deresnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber130nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel