Den norske velferdsstaten- fortsatt universell?

Abstract

Gjennom den politiske debatten og påvirkningen av finanskriser, innsparingspolitikk og innføringen av new public management er velferdsstaten stadig gjenstand for debatt. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i Gøsta Esping- Andersens Three Worlds of Welfare Capitalism som er en analyse av velferdskapitalistiske land og velferdsregimene de grupperer seg innenfor. Norge ble i 1980 klassifisert som et sosialdemokratisk velferdsregime som hadde stor grad av universelle velferdsgoder. Det er i denne sammenheng aldri vært konkret forsket på om Norges velferdsregime har endret seg i retning av mer konservativt eller liberal retning, selv om det er mange internasjonale undersøkelser som bygger på Gøsta Esping- Andersens analyse. Hovedmålet er å se om Norge har blitt mer konservativt eller liberalt, eller fortsatt kan karakteriseres som et sosialdemokratisk velferdsregime ved bruk av hans analysemodell. I undersøkelsen benyttes begrepene universelt om sosialdemokratisk, korporativt om konservativt og liberalt. Analysen har to dimensjoner. Decommodification og stratification. Den første dimensjonen indikerer statens evne til å beskytte enkeltindividet fra fattigdom og evnen til å opprettholde sosial status og den sistnevnte indikerer innslaget av korporative, liberale og universelle karakteristikker. Decommodification er enkeltindividets uavhengighet fra markedet og stratification er samfunnets grad av lagdeling. Kildene er i stor grad bygget på Esping- Andersens Three Worlds of Welfare Capitalism, Comparative Welfare Entitlements Dataset 2 utviklet av Lyle Scruggs og James P. Allan og Lyle Scruggs replikasjoner av Esping- Andersens Three Worlds of Welfare Capitalism i 2006, samt tilgjengelige kilder som indikerer verdi for de samme data i nåtid. Metoden er komparativt case studie som bygger på en sammenlikning i året 1980 og så nært opp til 2018 for å undersøke endringer mellom disse årene. Resultatene scores ut fra kvantitative data, som settes inn i analysemodellen til Esping- Andersen. Resultatene og analysen indikerer at Norge fortsatt er universelt hva gjelder decommodification. Hva gjelder stratification er det indikasjoner på at Norge fortsatt er har en stor grad av universalisme, men scorer i nåtid høyest på de liberalistiske karakteristikkene og lavets på de konservative karakteristikkene.

Engelsk: Through the political debate and the impact of financial crises, austerity policy and the introduction of new public management, the welfare state is still the subject of debate. This study is based on Gøsta Esping-Andersen's Three Worlds of Welfare Capitalism, which is an analysis of welfare capitalist countries and the welfare regimes they group within. In 1980, Norway was classified as a social democratic welfare regime or universal and had a large degree of universal welfare benefits. In this context, it has never been specifically researched whether Norway's welfare regime has changed in the direction in a corporative or liberal direction, although there are many international surveys that are based on Gøsta Esping-Andersen's analysis. The main goal is to see if Norway has become more conservative or liberal, or can still be characterized as a social democratic welfare regime by using his analytical model. In the survey, the terms universal are applied to social democratic as universal, conservative as corporative and liberal. The analysis has two dimensions. Decommodification and stratification. The first dimension indicates the state's ability to protect the individual from poverty and the ability to maintain social status indicates the element of corporate, liberal and universal characteristics. The second dimension indicates the state’s ability distribute welfare and provide social citizenship. Decommodification is the individual's independence from the market and stratification the degree community stratification. The sources are based on Esping- Andersen’s Three Worlds of Welfare Capitalism, Comparative Welfare Entitlements Dataset 2 developed by Lyle Scruggs, as well as James P. Allan and Lyle Scrugg's replicas of Esping-Andersen's Three Worlds of Welfare Capitalism in 1990, as well as available sources indicating value for the same data in the present. The method is a comparative case study that builds on a comparison between the year 1980 until 2018 to investigate level differences between these years. The results are based on quantitative data, which is inserted into the analysis model of Esping-Andersen. The results are based on quantitative data, which is inserted into the analysis model of Esping-Andersen. The results and analysis indicate that Norway is still universal in terms of decommodification. In stratification there are indications that Norway still have a high degree of universalism, but in the present it scores highest on the liberalistic characteristics and lowest on the conservative characteristics.