Kan avstand til vei påvirke elgbeiteskader på furu (Pinus sylvestris)?

Abstract

Elgen (Alces alces) er det største hjortedyret i Norge og utgjør i dag en viktig ressurs for grunneiere og jegere. En sammensetning av ulike faktorer har ført til en kraftig økning i bestanden, blant annet endringer i skogbruket og kjønns- og aldersspesifikk avskytning. Elgen i Norge har en førstehåndsverdi på 330 millioner kroner årlig. Men den kan også utgjøre et stort økonomisk problem for skogeiere gjennom beiteskader, spesielt for skogeiere i elgens vinterbeiteområder. Elgens atferd i forhold til større veier har blitt undersøkt i flere studier, hvor det er funnet at elg unngår å oppholde seg nært vei. Det er veldig få studier som undersøker effekten av skogsbilveier på elg, og effekten av veier på beite. Ettersom det er om lag 97 000 kilometer private veier i Norge og det oppfordres til stadig utbygging, kan det være av interesse for skogbruket å undersøke om avstand til veier kan ha en effekt på beiteskader på furu (Pinus sylvestris). Områdene jeg har samlet data fra og undersøkt er Ljørdalen, Plassen og Gravberget, alle i Hedmark fylke.

Resultatene viste at det ikke var en signifikant sammenheng mellom hverken tetthet av uskadde furustammer per dekar, andel skadd furu eller antall elgmøkkhauger og avstand til hovedvei eller skogsbilvei. Jeg fant derimot en sammenheng mellom antall elgmøkkhauger og furu per dekar. Jeg fant også en sammenheng mellom andel skadd furu og høyde over havet, antall elgmøkkhauger og ROS-arter. I tillegg fant jeg en trend til sammenheng med tetthet av uskadde furustammer, og en sammenheng mellom tetthet av uskadde furustammer per dekar og elgmøkkhauger, høyde over havet og furu per dekar.

Selv om jeg ikke fant en sammenheng mellom avstand til de ulike veitypene og elgens fordeling i terrenget eller beiteskader i dette studiet, betyr det ikke at vei ikke kan ha en effekt på elgens atferd og hvor den foretrekker å beite og oppholde seg. Ut ifra mine resultater kan det se ut til at elgen oppholdt seg der det var tilgjengelig furubeite, uavhengig av avstand til vei, men at skadeomfanget på furu ble lavere der det er en høyere tetthet av furu.

The moose (Alces alces) is the largest deer species in Norway, and is an important resource for landowners and hunters. A combination of various factors, such as gender- and age-specific harvest and changes in the forest industry, has led to a big increase in the population. The moose in Norway has a first-hand value of 330 million NOK annually. But it can also pose a major economic problem for forest owners through browsing damages, especially for forest owners in the moose’s winter-browsing areas. The behavior of moose in relation to major roads has been looked at in several studies, and it has been found that moose avoids staying close to the road. There are very few studies that investigate the effect of forest roads on moose, and the effect of roads on browsing. There are about 97 000 kilometers of private roads in Norway, therefore it may be of interest to the forestry industry to investigate whether distance to the roads can have an effect on browsing damage on pine (Pinus sylvestris). The areas I have collected data from and examined are Ljørdalen, Plassen and Gravberget, all in Hedmark county.

The results showed that there was no significant correlation between the density of undamaged pine stems, the proportion of pine damaged or the number of moose-pellet groups and the distance to main road or forest road. However, I found a correlation between the number of moose-pellet groups and pine per acre. I also found a correlation between the proportion of damaged pine and meters above sea level, the number of moose-pellet groups and ROS-species. In addition, I found a trend related to the density of undamaged pine stems per acre, and a correlation between density of undamaged pine stems per acre and moose-pellet groups, meters above sea level and pine per acre.

Evenhough I did not find a correlation between the distance to the different road types and the distribution of moose in the terrain or browsing damages, that does not mean that the road does not have an effect on the behavior of the moose and where it prefers to browse and reside. Based on my results it seemed that the moose resideed where there was browse available, regardless of the distance to the road, but that the extent of the damage on pine became lower where there was a higher density of pine.