Vilje – eller uvilje? Lokalpolitikernes forståelse av verdien ved integrering av flyktninger i en distriktskommune
Abstract
Mange kommuner bosatte flyktninger under flyktningkrisa 2015-2017. Med mange deltakere på kommunenes introduksjonsprogram, ble deres lave overgang til arbeid, tydeligere. Den kommunale forvaltnings arbeid med integrering har vært gjenstand for mange undersøkelser. Formålet med denne studien, er å undersøke politikernes rolle i det lokale integreringsarbeidet i en distriktskommune.
Problemstillingen er: Lokalpolitikernes forståelse av verdien ved integrering av flyktninger i en distriktskommune.
Mange flyktninger ble bosatt i små distriktskommuner med behov for arbeidskraft. En distriktskommune på Østlandet ble valgt som lokasjon for studien. Koblingen mellom samfunnsområdene integrering og distriktspolitikk, kan synliggjøre potensielle løsninger på for eksempel et arbeidskraftbehov lokalt.
En viktig verdi i nasjonal integreringspolitikk, er å styrke velferdsstatens bærekraft. En nasjonal holdningsundersøkelse relatert til SSB-data for case-kommunen, gir innblikk i hvilke verdier vi kan forvente å finne ved denne oppgavens undersøkelser.
Denne studien er en kvalitativ case-studie. I case-kommunen blir kommunens planverk med relevans for integreringsfeltet, analysert. Semistrukturert intervju av fem lokalpolitikere og tre toneangivende personer i lokalsamfunnet ble gjennomført. Målsettingen var å søke etter de verdier som var grunnlaget for anvendt politikk på integreringsfeltet, og informantenes vurdering av hvorvidt verdiene var implementert i kommunens integreringstjenester. Spørsmålene var derfor også rettet mot informantenes vurdering av om tjenestene har gitt verdi for kommunen.
Ved analysen ble det anvendt følgende kategorier av verdi: positiv verdi, betinget verdi og negativ verdi. En overvekt av funn ble kategorisert under betinget verdi.
Ulike bidrag fra public value litteraturen har vært viktige for analyse og drøfting av funn. Likeledes har verdiaspektet ved styringsstrukturer i offentlig sektor, og politikerrollens betydning som verdibærer og endringsagent, vært relevante for drøfting av funn.
iv
Oppgaven konkluderer med at politikerne har et reflektert forhold til verdier og verdiskapning i offentlig sektor. De har internalisert nasjonale humanitære verdier og verdier som slutter opp om velferdsstatens opprettholdelse. Det fremkommer imidlertid en diskrepans mellom de verdier politikerne ønsker å ivareta, og forståelsen av verdien de kommunale integrerings-tjenestene har for lokalsamfunnet. Politikernes engasjement og refleksjoner omkring egen rolle og mulighetsrom for innflytelse for å oppnå økt verdiskapning i kommunen, var ikke fremtredende i funnene.
Mulige forklaringer på politikernes manglende oppfølging av lave resultat fra kommunens integreringstjenester, kan være at integrering er et konfliktfylt samfunnsområde hvor ulike verdier preger en polarisert debatt. En forklaring kan også være svak statlig styring av det kommunale integreringsarbeidet, med stor frihet til lokal tilpasning.
Videre forskning på politikernes manglende handling eller selvpålagte innskrenkninger av sitt handlingsrom, kan bidra til å utløse politikernes potensiale som pådriver for innovative integreringstjenester i kommunen. Politikerne har et ubrukt potensial til å bidra til utvikling av kommunale integreringstjenester.
Statlige myndigheter har søkt etter årsaker til flyktningenes svake deltagelse i arbeid og utdanning. Det er også søkt etter tiltak som kan få folk i distriktene til å bli boende. Funnet av politikernes manglende oppfølging av dårlige resultat over tid, kan tolkes som tilbakelent, avventende. Det er manglende samsvar mellom politikernes verdier og handlinger. Derfor vil jeg stille spørsmål ved om politikerne har en forståelse av at de kommunale integreringstjenester skaper verdier for befolkningen.