Lærernes bidrag til skoleutvikling. -En studie av medarbeiderdrevet innovasjon i videregående skole Av Camilla

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av lærernes muligheter til å drive medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) i videregående skole. Kravene om mer innovasjon og skoleutvikling, fra stat og samfunnet må understøttes av mer og bedre kunnskap om hvordan MDI kan realiseres. Lærere utgjør den sterkeste påvirkningen på elevenes læringsprosesser (Hattie, 2009) og en bedre skole for alle er den eneste begrunnelsen for skoleutvikling (Midthassel, 2003). Formålet for denne oppgaven er derfor å studere hvilke forutsetninger lærerne i videregående skole har for å bedrive medarbeiderdrevet innovasjon. Hva skal til for å fasilitere slik innovasjon og hva er det som begrenser eller stopper lærerne fra å bedrive denne typen innovasjon? Følgende problemstilling er valgt; “Hvilke forutsetninger, drivere og barrierer for MDI kan vi avdekke i videregående skole og hvilke former for MDI kan identifiseres”. Med denne problemstillingen som utgangspunkt, er det foretatt en fenomenologisk-orientert casestudie. Vi har gjennomført to kvalitative gruppeintervjuer og et dybdeintervju av faglærere på tre videregående skoler på Østlandet. Empirien har vi analysert ved bruk av tematisk analyse. Med teori fra innovasjonsfeltet, særlig medarbeiderdrevet innovasjon, diskuteres hvilke forutsetninger (Aasen et al. 2012), barrierer og drivere (Koch et al. 2006) som er til stede samt hvilke typer av MDI (Høyrup, 2012) de leder til. Vi trekker også veksler på forskningslitteratur om kunnskap/læring, skoleutvikling, innovasjonsledelse og skoleledelse. I vår analyse fremkom indikasjoner på at samtlige av mellomlederne synes å ha vanskeligheter med å fylle og balansere sine ulike roller og ansvar i henhold til MDI. Samtidig oppdaget vi muligheten for et annet forum enn rektor eller ledergruppen til å inneha mellomleders ulike roller for å fasilitere for MDI. Videre ga autonomi i arbeidet for lærerne valgmuligheten til å ikke være med på, eller selv utforme skoleutviklingstiltak. Dette ledet frem til det vi kalte “den skolespesifikke barrieren” som sammen med tid fremstod som de vesentligste barrierene for MDI. Våre viktigste funn viser at gjennom å skape en type mellomledelse som er med på å identifisere, oversette, fasilitere og drive skoleutvikling og innovasjon kan skolene avlaste arbeidsbyrden fra rektor uten å tape forutsetningene til MDI i skolen. Samt at det er de individuelle lærerne alene eller i praksisfelleskap som gjennom ansvar for egen læring og god bruk av bricolage er driverne for den First order MDI som vi har sett på i casene våre.