Læreres digitale kompetanse i en digital skolehverdag

Abstract

Norsk: For elever i grunnskolen vil digital kompetanse være å kunne bruke digitale verktøy i konkrete læringssituasjoner. Læreren må kunne legge til rette for bruk av digitale verktøy på en måte som er didaktisk god, i tillegg til å bruke det i alle fag for å videreutvikle elevenes digitale kompetanse (Bjarnø et al., 2017, s. 12). St.meld. nr. 27 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016, s. 95) trekker frem at Norge har en kompetent befolkning som ligger på verdenstoppen i bruk av internett og ny teknologi. Allikevel er det mange som har liten eller ingen kunnskap om bruk av digitale verktøy. Å sikre tilstrekkelig nivå av både grunnleggende og mer avansert IKT-kunnskap blir utfordrende når stadig større deler av samfunnet tar sikte på at folk er på nett. Selv om kunnskap om hvordan tilgjengelig digital teknologi kan brukes i ulike fag, viser det seg at lærere bruker de for lite (Blikstad-Balas, 2019, s. 53). Formålet med denne masteroppgaven er å innhente kunnskap om hvordan lærere opplever egen digital kompetanse og hvilke tanker de har om digitale verktøy i skolen. Problemstillingen lyder som følger: “Hvilke tanker og refleksjoner har lærere om digital kompetanse og digitale verktøy i skolen?”. Dette er en kvalitativ studie (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 95), med et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Metode som er valgt i denne undersøkelsen er semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2016, s. 148). Denne formen for innhenting av data gjorde at hvert enkelt intervju kunne formes ut ifra informantenes erfaringer og opplevelser, og det ga mulighet for å kunne gå mer i dybden på tematikken. Informantenes erfaringer og opplevelser presenteres grundig, før deler av de blir drøftet i lys av det teoretiske perspektivet for denne oppgaven. Funn i denne undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom lærernes tanker om egen digital kompetanse. For noen er egen digital kompetanse god, mens den for andre er den veldig dårlig. Manglende digital kompetanse kan være med på å gjøre lærernes hverdag ekstra krevende. Andre hovedfunn er at digitale verktøy ikke blir brukt like mye som det burde, selv om den digitale teknologien er på plass. I tillegg er det store variasjoner mellom hvor mye lærere bruker digitale verktøy, noen vil bruke det hele tiden og andre bruker det overhodet ikke. Funn viser også at det er en del utfordringer når det kommer til teknologibruk i skolen. Det kan blant annet bidra til nettmobbing, og det er mange fristelser for elevene på skjermen som kan gjøre at de blir distrahert. For eksempel ved at de går inn på andre nettsider eller apper enn hva de har fått beskjed om når digitale verktøy brukes i undervisningen.

English: For pupils in primary school, digital competence will be to be able to use digital tools in specific learning situations. The teacher must be able to facilitate the use of digital tools in a way that is didactically good, in addition to using it in all subjects to further develop the students' digital competence (Bjarnø et al., 2017, p. 12). White paper No. 27 (Ministry of Local Government and Modernization, 2016) points out that Norway has a competent population that is at the top of the world in the use of Internet and technology. Nevertheless, many people have little or no knowledge of the use of digital tools. Ensuring adequate levels of both basic and advanced ICT knowledge becomes challenging as ever-larger parts of society aim for people to be online. Although knowledge about how available digital technology can be used in various subjects, it turns out that teachers use them too little (Blikstad-Balas, 2019, p. 53). The purpose of this thesis is to obtain knowledge about how teachers experience their own digital competence and what thoughts they have about digital tools in school. The main approach is as follows: “What thoughts and reflections do teachers have about digital competence and digital tools in school?”. This is a qualitative study (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 95), with a phenomenological and hermeneutic perspective. The method chosen in this study is semi-structured qualitative research interviews (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2016, s. 148). This form of data retrieval, each interview could be shaped according to the informant’s own experiences, and it gave the opportunity to go into more depth on the theme. The informant’s experiences are thoroughly presented, before parts of them are discussed in light of the theoretical perspective for this paper. Findings in this study show that there are major differences between teacher's thoughts about their own digital competence. For some, their own digital competence is good, while for others it is very poor. Lack of digital competence can help make teacher's everyday life extra demanding. Other main findings are that digital tools are not used as much as it should, even if digital technology is in place. In addition, there are large variations between how much teachers use digital tools. Some will use it all the time and others do not use it at all. Findings also show that there are some challenges when it comes to the use of technology in schools. It can, among other things, contribute to cyberbullying, and there are many temptations for the students on the screen that can make them distracted. For example to access other websites or apps than are told when these tools are used in teaching.