Feiring av FN-dagen ved en flerkulturell skole fra et elevperspektiv

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring er skrevet ved Høgskolen i Innlandet og handler om anerkjennelse og inkludering i skolen. Oppgaven er en kvalitativ kasusstudie som ser på feiringen av FN-dagen på en flerkulturell barneskole. Formålet med oppgaven er å belyse arrangementet fra elevens perspektiv. Problemformuleringen lyder som følger: Hvordan opplever elever på flerkulturelle skoler at markering av FN-dag har betydning for deres følelse av inkludering og anerkjennelse? Oppgaven er en del av prosjektet Internasjonale uker i skolen, eksotiske happenings eller inkluderende praksiser? (Dewilde, Kjørven, Skaret & Skrefsrud, 2017), som igjen inngår i det pågående paraplyprosjektet Flerkulturelle arrangement i skole og lokalsamfunn i et deltakerperspektiv (Dewilde et al., 2015). Dewilde et al. har til hensikt å undersøke om flerkulturelle arrangementer kun kan karakteriseres som enkeltstående hendelser eller om de bidrar til skolers inkluderende praksiser. Forskningslitteraturen har rettet kritikk mot slike arrangementer ved å hevde at de framstiller kulturer som statiske, stereotype og essensialiserende (Skoug, 1989; Hoffman, 1996; Øzerk, 2008). Studier fra praksisfeltet tegner imidlertid et mer nyansert bilde, og viser at deltakerne opplever slike arrangementer som positive og inkluderende (Dewilde, 2017; Niemi, 2014; Niemi, 2017). Det empiriske materialet i denne studien er innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, gruppeintervjuer, deltakende observasjon og elevtekster. Deltakerne er elever på ti og elleve år, navn på personer og steder er fiktive for å sikre anonymitet. Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en periode på sju uker høsten 2018. Analysene av data fører en hermeneutisk tilnærming og benytter abduksjon. Generalisering på bakgrunn av en kasusstudie er problematisk, men studien kan likevel vise variasjoner av relevante praksiser. Studien viser komplekse funn. Markeringen av FN-dagen ser ut til å ha liten innvirkning på elevenes følelse av inkludering og anerkjennelse som flerkulturelle deltakere i fellesskapet. Funnene viser likevel at elevene posisjonerer seg som flerkulturelle. Elevgruppen kan karakteriseres med begreper som superdiversitet og hybrididentiteter, og de reflekterer rundt sine ulike språklige og kulturelle tilhørigheter. Disse refleksjonene løftes imidlertid sjelden fram på skolen. Det pedagogiske potensialet er dermed ikke fullt utnyttet, og både individet og fellesskapet kan miste muligheter for læring og utvikling. Til tross for at skolen i denne studien ikke feirer en folkloristisk festival, ser man likevel eksempler på essensialisme. Ytterligere forskning om skolebarns sammensatte identiteter og hvorvidt skolen anerkjenner disse, ville være ønskelig. Å utforske foreldre- eller skolelederperspektivet på flerkulturelle arrangementer ville også kunne bidra med vesentlig viten på området.

English: This Master’s thesis in adapted education is written at the University College of Innlandet and concerns recognition and inclusion of students in a multicultural primary school. The thesis is a qualitative case study which looks at the celebration of the UN Day at a multicultural primary school. The study’s purpose is to shed light on such events from the students’ perspective. The problem statement reads as follows: How do students at multicultural schools experience the celebration of the UN Day as an impact for personal inclusion and recognition? The thesis is part of the project International weeks in school, exotic happenings or inclusive practices? (Dewilde, Kjørven, Skaret & Skrefsrud, 2017), which again is part of the umbrella project Multicultural event in schools and communities in a participant perspective (Dewilde et al., 2015). Dewilde et al. intends to elucidate whether multicultural events can be characterized as single events or contribute to schools’ aims of recognition and inclusion. Research literature has criticized similar arrangements by claiming that these events portray cultures as fixed, stereotyped and essentialized (Skoug, 1989; Hoffman, 1996; Øzerk, 2008). However, studies from practice implicate a more nuanced scenario, showing that the participants experience such events as positive and inclusive (Dewilde, 2017; Niemi, 2014; Niemi, 2017). The empirical material in this present thesis has been obtained by means of semi-structured interviews, group interviews, participant observation and students’ texts. The informants are students aged 10 and 11 years. Field work was carried out during a period of seven weeks in the autumn of 2018. The data analysis lead a hermeneutic approach and were guided by abduction. Generalization on the basis of a case study is problematic, but the study might show variations of other relevant practices. The findings of this study are complex. The celebration of the UN Day seems to have little impact on the students' sense of inclusion and recognition as multicultural participants in the school community. However, the findings show that the students position themselves as having multicultural and fluid identities. The student group can be characterized by terms such as superdiversity and hybrid identities, and they reflect upon their various linguistic and cultural affiliations. Yet the findings show that these reflections are rarely raised at school. The pedagogical potential is thus not fully exploited, and both the individual and the community can lose opportunities for learning and development. Despite the fact that the school in this study does not celebrate a folkloristic festival, one still sees examples of essentialism. Further research on schoolchildren's multiple identities and whether the school recognizes these, would be desirable, as would research on multicultural events seen from the parents’ or school leaders’ perspective.