Eldres erfaring med hverdagsrehabilitering

Abstract

Sammendrag på Norsk Bakgrunn: Eldre med sammensatte sykdommer har økende behov for helsetjeneste fra hjemmesykepleie for å kunne bo lengre i sitt eget hjem. Hverdagsrehabilitering er en relativ ny tjeneste i kommune helsetjenesten, og har i økende grad blitt innført i norske kommuner. Målsettingen for HVR er at den eldre pasienten skal kunne få økt selvstendighet i sin hverdag, samt å øke mestring. Ansatte i hjemmesykepleie skal vektlegge hverdagsrehabilitering i alle sine handlinger hos den enkelte pasient. Hensikt: Studiens mål er å beskrive pasientenes opplevelser og erfaringer med HVR, noe som kan fremskaffe ny kunnskap innen sykepleiefaget, øke forståelse og bedre oppfølgingen av pasientene for å sikre kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Problemstilling: Hvordan opplever eldre pasienter hverdagsrehabilitering i hjemmebasert omsorg? Metode: Studien har et kvalitativt design med en beskrivende fenomenologisk tilnærming. Seminstrukturerte individuelle intervju ble benyttet, der elleve eldre over 65 år som hadde mottatt hverdagsrehabilitering, var deltakere i studien. Funn: Deltakerne hadde positive opplevelser av HVR. De fleste deltakerne opplevde mer selvstendighet i hverdagen. HVR-teamet har gjennom varierte og meningsfulle aktiviteter økt pasientenes motivasjon til å jobbe målrettet gjennom behandlingstiden. Alle deltakerne opplevde at de ble inkludert i behandlingsplanen og de hadde opplevelsen av å bli sett, samt at deres synspunkter ble verdsatt. Deltakerne har gitt utrykk for at HVR har gitt dem mulighet til å frembringe egne ressurser og muligheter. Konklusjon: Studien konkluderer med at de eldre har fått en optimal gjenopptrening av sin tapte funksjon, hovedsakelig etter skade eller brudd. Kontinuitet i tjenesten og tverrfaglig samarbeid har bidratt til trygghet. Mange deltakere visste ikke noe på forhånd om kartleggingsverktøyet HVR hadde brukt, innholdet i COPM-verktøyet var uklart for de eldre, noe som kan forstås som begrenset brukermedvirkning. Manglende oppfølging etter avslutning av HVR var en begrensing som ble avdekket i studien.

Summary in English Background: Old people with complex illnesses have an increased need for home based health care, to be able to live longer in their own home. Every day rehabilitation (reablement) is a relatively new service in the municipal health services, and has to an increasing extent been introduced in Norwegian local municipalities. The goal for reablement is that the older patient should have an increased independence in everyday life, and to increase his, or her own mastering. The employees in the home based nursing service should stress reablement in all actions with the patient. Purpose: The aim of the study is to describe the patients’ experiences with reablement, which can give new knowledge within the subject of nursing. This can lead to better follow-up of the patients, and help to secure the development of quality in the local health services. Research question: How do older patients experience reablement in home based health care? Method: The study has a qualitative design with a descriptive phenomenological approach. Semi-structured individual interviews were used, and eleven people over 65 who had received reablement, participated in the study. Results: The participants had positive experiences with reablement. Most of the participants experienced more independence in everyday life. The team has through varied and meaningful activities increased the patient’s motivation to continue with reaching a goal through the period of treatment. All the participants experienced inclusion in treatment planning, and they experienced to be seen and, to their point of view, being valued. The participants state that reablement has given possibilities to enhance their own resources and possibilities. Conclusion: The study concludes that the participants have received optimal restoration of function, mostly lost after physical damage or bone fracture. Continuity in the service and interdisciplinary cooperation has contributed to a sense of security. In advance, many participants did not know anything about the COPM-tool used in reablement, and the content of the tool was not clear to the participants, something that can be interpreted as limited user participation. Lack of follow up after the end of reablement was a barrier that was revealed in the studies.