Elevers opplevelse av vurdering med karakter. ”Karakterer gjør ting mer seriøst, det er som en dom”.

Abstract

Norsk: Elever som begynner på ungdomsskolen er veldig opptatt av hva som blir annerledes fra tidligere, og da kommer bruken av karakterer opp som en markant endring. I ungdomsskolen opplever man til stadighet hvor opptatt elevene er av karakterene de får. Alt fra karakterer på gloseprøver til terminkarakterer diskuteres blant elevene, og både bevisst og ubevisst sammenligner de seg med andres resultater, noe Skaalvik og Skaalvik (2018, s. 215) trekker frem som en effekt av summativ vurdering. Hensikten med denne kvalitative studien er å innhente kunnskap om hvordan elever selv opplever vurdering med karakter, og er gjennomført for å få frem elevenes stemme. Studien vil undersøke på hvordan elever opplever at vurdering med karakter påvirker deres selvoppfatning og motivasjon for skolearbeidet, i tillegg til hvordan karakterer påvirker deres opplevelse av å bli anerkjent i skolehverdagen. Det teoretiske rammeverket vil bygge på Bandura (1997) sin sosial-kognitive teori, med fokus på mastery expectations og outcome expectations. Videre vil det bygge på vurdering av og for læring, med hovedvekt på Stobart (2008), Black og William (1998) og Hartberg, Dobson og Gran (2012), hvor Honneth (2008) sin teori om anerkjennelse knyttes inn. Her vil også Rosenberg (1979) og Honneth (2008) knyttes inn som viktige deler når det gjelder teori om selvet. Til slutt vil teori om motivasjon belyses, med hovedvekt på Deci og Ryan (2017). Studien tar utgangspunkt i kvalitativ metode, med fenomenologisk tilnærming. Innhenting av data ble foretatt gjennom individuelle semi-strukturerte kvalitative forskningsintervjuer med fem elever ved 10. trinn (Kvale & Brinkmann, 2015; Postholm, 2010). Funnene i denne studien viser at når elevene hører begrepet vurdering, så tenker de umiddelbart på karakterer. De opplever at vurdering med karakter er en mer seriøs vurdering enn vurdering uten karakter, og at det teller i mye større grad på vitnemålet. De mener at karakterer både kan spille en positiv og en negativ rolle. Det positive ved det er at en god karakter vil bidra til bedre selvtillit i faget, mens det de beskriver som en dårlig karakter vil spille en negativ rolle for motivasjon og mestringsfølelse. De opplever samtidig at vurdering med karakter overskygger den skriftlige tilbakemeldingen. Alle elevene forteller at den beste vurderingspraksisen er å få tilbakemelding uten karakter først, for så å få karakteren ved en senere anledning. Dette vil kunne skape mindre sammenligning mellom elever, og de vil heller ikke bli skuffet i klasserommet.

English: When pupils start in lower secondary school, they are concerned with what is different from primary school and the use of grades is a significant change for them. Teachers constantly experience how engaged pupils are in the grades they are receiving. No matter the test, the grades are always a topic of discussion and the students both consciously and unconsciously compare themselves with the results of others. In reference to this Skaalvik and Skaalvik (2018, p. 215) point out as an effect of summative assessment. The purpose of this qualitative study is to obtain knowledge about how students themselves experience assessment with grades, and it is conducted in order to bring out the students` voice on the matter. The study examines how pupils` experiences with graded assessment influences their self-perception and motivation for school work, as well as how grades affect their experience of being acknowledged in their everyday life at school. The theoretical framework is based on the social-cognitive theory with focus on mastery expectations and outcome expectations by Bandura (1997). It is also based on theory about assessment of and for learning with emphasis on Stobart (2008), Black and William (1998) and Hartberg, Dobson and Gran (2012), with links to the theory of recognition by Honneth (2008) and theory about the self by Rosenberg (1979) and Honneth (2008). Theory about motivation with emphasis on Deci and Ryan (2017) is also used. The study is based on a qualitative method with a phenomenological approach. Data was obtained by individual semi-structured qualitative research interviews with five students in 10th . grade(Kvale & Brinkmann, 2015; Postholm, 2010). The findings of this study show that pupils immediately think of grades when they hear the word assessment. In their experience, an assessment with a grade is more serious and will have more to say for the final school-leaving certificate than an assessment without a grade. They believe that grades can both affect them a negative and a positive role in their everyday life at school. A positive aspect is that a good grade can contribute to a more confident selfesteem in the subject, while what they describe as a bad grade can play a negative role for further motivation and sense of achievement. At the same time, they also experience that an assessment with grade overshadows the written feedback on the assessment. All the students of this study agree in that the best practice of assessment is to get feedback without a grade first, and then get the grade at a later time. This will cause less comparison between the students, and they will not be disappointed when receiving their assessment in the classroom.