Å lykkes med barnevernsreformen - Kjennetegn på viktige organisatoriske rammer og god praksis

Abstract

Barneverntjenesten har en viktig rolle når det gjelder å hjelpe barn og deres familier. Selv om en i Norge over tid har ønsket å få til likeverdig og kvalitativt godt tilbud til barn og unge uavhengig av bosted, viser det seg svært utfordrende i praksis. Kommunene har ulike forutsetninger for å drive et godt barnevern, både på grunn av størrelse, tilgang til kompetanse, ledelse og ressurser. Det finnes mye kunnskap om hvor viktig det er med tidlig innsats og hvor alvorlig konsekvensene av mangelfull hjelp kan bli for enkeltindividet og samfunnet. Denne studien jakter på årsaker til hvorfor noen kommuner lykkes med å redusere plasseringer av barn utenfor hjemmet. Forfatterne har brukt tid på å finne en inngangsvinkel til dette temaet, og hadde en lang prosess for å finne relevante faktorer for å eliminere utvalget til noen få kommuner. Prosessen endte ut med et utvalg på fire kommuner, og for å få mer innsikt i temaet ble det valgt kvalitativ metode. Forfatterne har intervjuet til sammen 11 informanter, i sju intervjuer. Da barnevernet samarbeider med mange instanser og hovedfokus er tidlig innsats, er studien avgrenset til barnevernets samarbeid med helsestasjon og barnehage. Studien ser på barneverntjenestens organisasjon og samhandling med helsestasjonen og barnehage. Forfatterne har utarbeidet en egen modell som hjelp i studien og få besvart problemstillingen og forskningsspørsmålene. Teorier om strategi, ledelse, organisasjon og samarbeid er benyttet. Kommuners valg og prioritering har betydning for resultater når det gjelder tidlig innsats. Noen av de viktigste funnene i studien omhandler kommunens strategi når det gjelder å sette mål for tjenestene til innbyggerne og hvorledes en organiserer arbeidet. Videre hvor vesentlig det er med lederinitiativ og innsats for å vise vei og retning mot et felles mål.

Engelsk sammendrag (abstract) Child welfare has an important role to play when it comes to helping children and their families. Despite Norway having worked towards managing a quality and equal offer to children and young people, independent of where they live, it proves to be more difficult in practice. Local Councils have different prerequisites for running a good Children Service, due to size, access to competence, management and resources. There is a great deal of evidence that shows the importance of early intervention, and how serious the consequences of inadequate help can be for both the individual and society. This study investigates the reason why some Local Councils succeed in reducing placements of children outside the home. The authors spent time trying to find an approach to this topic, and went through a long process to find relevant factors for eliminating the selection to just a few Local Councils. The result of the process was a choice of four Local Councils and, in order to get a better insight into the topic, a qualitative method was used. The authors have interviewed 11 informants via seven interviews. As the Children Service work with different partners, and the main focus is early intervention, the study is limited to the cooperation with family health care center and kindergartens. The authors have developed their own model to help in the study, and to get the answers to the problems and research questions. Theories about strategy, leadership, organization and cooperation are used. When it comes to early intervention, Local Councils' choice and priorities influence the results. Some of the most important findings in the study regard the Local Council's strategy when it comes to establishing goals for the services offered to those in its catchment area and how the work is organized. In addition, how important leader initiative is and the effort to set a path and effort towards a common goal were important findings in this study.