En didaktisk studie av lærerrespons av elevtekster produsert av andrespråksskrivere

Abstract

Norsk: I denne didaktiske masteroppgaven har responsanalyse vært hovedstudieobjektet, og problemstillingen lyder som følger: Hva kjennetegner norsklæreres respons på elevtekster produsert av andrespråkselever, og hvordan opplever elevene denne responsen? Problemstillingen vil bli besvart gjennom en kvalitativ nærkasusstudie, hvor datamaterialet omfatter analyse av fem elevtekster med tilhørende lærerrespons. Funnene drøftes så i lys av teori på området, samt ved hjelp av lærernes refleksjoner om egen responspraksis. Jeg har også fått innblikk i elevenes opplevelse av responsen, og viser til forskning også i disse tilfellene. I min studie er elevtekstene produsert av elever med norsk som andrespråk som følger ordinær opplæring, og som ikke lenger har vedtak etter §3-12 i Opplæringsloven. I samtlige tekstproduksjoner ser man at elevene befinner seg i en mellomspråksfase, og i elevtekstproduksjonene finnes det spor av andrespråksortografi. Det interessante i den forbindelse er om lærerne gir respons som kan fremme læring hos elevene. Det viser seg å være motstridende funn på området lærerrespons på andrespråkstekster, og spesielt det som omhandler tilbakemeldingstype. Jeg har forsøkt å belyse ulike sider innen dette feltet. Både responsanalysen og intervjuene avdekker at samtlige lærere kombinerer formativ og summativ respons, de kommenterer besvarelsene med både margkommentarer og oppsummerende sluttkommentar med framovermelding. Responsanalysen viser imidlertid også at lærernes responspraksis domineres av det forskerne omtaler som ufokusert respons, som blir en motsetning til den fokuserte responsen. Her peker forskerne på at det er hensiktsmessig å velge ut noen spesifikke språklige trekk, for så å gi grundig respons på disse, fremfor å gi utilstrekkelig respons på et høyt antall avvik av ulik art. Samtidig har lærerne balanse i bruk av positive og negative kommentarer i responsen. Dette kan gi utslag både i å engasjere og motivere elevene til å innta en aktiv rolle i revideringsarbeidet, da responsen gir positiv effekt på motivasjon og holdning til skriving. Det er relativt mange rosende kommentarer, spesielt i sluttkommentarene, noe som har stor betydning for selvtillit i forhold til læringssituasjonen. Ellers er en stor prosent av kommentarene formulert som endringsforslag på form i tekstproduksjonen, og forskning viser at kommentarer som gir konstruktive råd, gjerne i form av forklaringer eller spørsmål, er de mest foretrukne. Dessverre avdekkes det at mange av kommentarene er direkte respons uten ytterligere henvisning til den aktuelle skriftkonvensjonen. Slik henvisning er noe elevene uttrykker at de setter pris på, og som forskning trekker fram som avgjørende for at margkommentarene og responsen skal fremstå som konkret, relevant, oppklarende, motiverende og læringsfremmende (Kvithyld & Aasen, 2011; Dysthe & Hertzberg, 2009; Hartberg, Dobson & Gran, 2013). Videre viser responsanalysen en overvekt av kommentarer som er direktiver for revidering av avsluttet arbeid, og lærerintervjuene viser til en forventning om at elevene jobber videre med responsen i etterkant. Elevintervjuene viser at fire av fem informanter har en sterk indre motivasjon for å utvikle seg som skrivere, og uttrykker at de jobber godt med responsen i etterkant. De sier også at de opplever responsen fra sin lærer som læringsfremmende, tilstrekkelig og forståelig, og under intervjuet kommer ingen av dem på noe konkret læreren gjerne skulle ha endret på i sin responspraksis. Elevrefleksjonene må ses i lys av deres responserfaringer, samt at de ikke fremstår som anonyme for sine lærere. Funnene i undersøkelsen blir offentliggjort, og deltakerne kan lett identifisere seg selv og sin lærer i dataene. Samtidig er det bare elevene selv som kan uttrykke om de forstår responsen og hvor vidt den finnes tilstrekkelig og læringsfremmende for dem. Denne undersøkelsen har ikke tilgang til noe andreutkast, noe som kunne gitt en faglig vurdering av elevenes tolkning av responsen med grunnlag i revideringen.

English: The main study object of this didactic thesis is the Feedback-analysis with the following statement of the problem(s): What characterizes the feedback of a Norwegian language teacher on non-native pupil´s texts, and how do the pupils experience this feedback? The statement of the problem(s) will be answered with the help of a qualitative case study, with the analysis-material consisting of five pupils' texts and followed by feedbacks of the teachers. The results are discussed under the theoretical aspects of the research field and with the help of the teachers own reflexions about their feedback-usage. As also the insight into the feedback-experiences of the pupils was gained will it be discussed as a part. The case texts of my research are produced from pupils with Norwegian as a second language, following the ordinary education and who no longer are part of the §3-12 of the Education Act1 of Norway. All texts are showing an intermediate language stage and the presence of a second language orthography. In affiliation to this, it is a very interesting question if the teachers are giving feedbacks which can contribute to the pupils´ learning. The research field of a teachers' feedback on non-native texts, and especially this discussing the type of feedbacks is indicating conflicting findings. I tried to clarify the different sides of this area. Both feedbacks and the interviews denude that all teachers are using a combination of formative and summative feedback, with both edge comments, summary conclusion comments, and future instructions. Nevertheless, the Feedback-analysis is showing the dominance of a, what researchers are calling non-focused feedback, which is the opposite of the focused feedback. In the last researchers are pointing out the suitability of choosing some of the specific language aspects, for being able to give profoundly feedback on this, rather than giving inadequate feedback on a high amount divergencies of a different type. At the same time, teachers are having a balanced use of positive and negative comments in their feedbacks. This can give a rash both in engage and motivate pupils in taking an active role in editing since the feedback is giving a positive motivational and a positive attitude effect on writing. The many commendatory comments, especially those in the conclusion comment, are having major importance for the self-confidence in association with the learning process. Otherwise, a large percent of comments is formulated as amendments on the form under text production. Researches are indicating that comments with constructive advice, certainly in the form of explanations or questions, are preferred. Unfortunately, many of comments are revealed as direct feedback without supplementary reference to the actual writing-convention. Such reference is something pupils are expressing to appreciate, and researches are drawing as crucial for edge comments and the feedback to emerge concrete, relevant, explanatory, motivational and supportive for learning (Kvithyld and Aasen, 2011; Dysthe and Hertzberg, 2009; Hartberg, Dobson and Gran, 2013). Furthermore, the Feedback-analysis is showing dominance of comments with instructions for amendment of a closed work. The interviews with the teachers are showing expectations on pupils to carry on working with the feedback retrospectively. The interviews with pupils are showing a strong inner motivation for developing their writing skills, and the pupils are expressing their retrospective work with teachers' feedbacks as positive. The pupils are also expressing their teachers' feedback as supportive in learning, adequate and understandable. Under the interview, none of the pupils has concrete amendment suggestions to the teachers' feedbacks. The pupils' reflections have to be seen in the context of their feedback-experience together with the fact that they are not anonymous for their teachers. At the same time, only the pupils are those who can express if they understand the feedback and how far this is adequate and supportive in learning for them. This analysis has no access to any other drafts, something which could give a professional valuation of the pupils' interpretation of the feedback with the basis in the amendment.