«Flink og hyggelig, det er ikke viktig hvis du kan ikke skrive». Voksne migranters investering i skriving på norsk som andrespråk.
Abstract
Norsk sammendrag:
Denne studien belyser hvordan noen migranter opplever å investere i å skrive på norsk som andrespråk i grunnskolen for voksne. Jeg har valgt å fokusere på ferdigheten skriving fordi skriving er essensielt for både å lære norsk og for læring i alle fag. Det er forsket på faktorer som sier noe om hva som er «god skriveopplæring» for barn i grunnskolen, men lite et forsket på hva som er god skriveopplæring for voksne migranter. Jeg søker å teste hvordan noen av faktorene for «god skriveopplæring» påvirker voksne migranters investering i å skrive.
Studien består av en feltundersøkelse med seks dybdeintervjuer av tre migranter og to observasjonsøkter av en gruppe migranter som går grunnskolen for voksne. Undersøkelsen gjennomføres mens informantene jobbet med et skriveprosjekt over en periode på cirka en måned. Jeg benytter Bonny Nortons investeringsteori (1995, 2013) for å belyse migrantenes opplevelse. Investeringsteorien vektlegger forholdet mellom identitet og investering og tar høyde for at migrantene kan ha et ambivalent forhold til å lære andrespråket, og at ujevne maktforhold påvirker når og hvordan de velger å uttrykke seg.
Informantene i studien opplever i liten grad at ujevne maktforhold påvirker investeringen. Tilsynelatende er det skriftlige mediet egnet for å utjevne ujevne maktforhold mellom førstespråkbrukere og andrespråksinnlærere. Investeringsteorien gir individet rom for aktørskap hvor man kan velge å uttrykke seg og utfordre sin plassering i målspråksamfunnet. Migrantene i studien opplever investeringslyst når de kan posisjonere seg som eksperter og dele sin kunnskap gjennom skrivingen. Studien viser at migrantenes investering i norsk henger sammen med deres opplevelse av egen identitet, både deres fortids-, nåtids- og framtidsperspektiver. Faktorene for «god skriveopplæring» viser seg å bare delvis sammenfalle med hva migrantene opplever gir investeringslyst. Migrantene i studien er alle flyktninger, og deres bakgrunn gjør at forbeholdene de har for å investere sannsynligvis skiller seg fra hvordan elever som har norsk som førstespråk investerer. Studien viser et ytterligere behov for videre forskning som belyser hvordan voksne migranter investerer i skriving på norsk som andrespråk. Engelsk sammendrag:
This study shows how some migrants experience investing in writing Norwegian as a second language in primary school (1-10th grade) for adults. I have chosen to focus on the skill of “writing” because it is essential for learning Norwegian, as well as learning in all subjects. There is research on factors for “good writing training” for children in elementary and secondary school, but little research has been done on what is good writing training for adult migrants. I aim to test how some of the “good writing training” factors affect adult migrants’ writing investment.
This study consists of a field survey with six in-depth interviews of three migrants and two observations of a group of migrants who attend 1-10th grade for adults. I conducted the study while my informants were working on a writing project over a period of about one month. I used Bonny Nortons investment theory (1995, 2013) to explain the experiences of the migrants. The investment theory focuses on the relationship between identity and investment and takes into consideration that the migrants may feel ambivalent about learning the second language and that uneven relations of power affect when and how they choose to express themselves.
The informants in this study experienced only a small level of uneven power relations influencing their investment. Apparently, the written medium helps even out uneven relations of power between first language users and second language learners. The investment theory gives the individual room for agency, which in turn means the individual can chose to express themselves and challenge their position in the target language community. The migrants in this study experienced that they wanted to invest when they positioned themselves as experts and could share their knowledge through their writing. The study showed that the migrants’ investment in learning Norwegian is connected to their experience of their own identity, including their past, present and future perspectives. The factors for “good writing training” only seem to partly coincide with how the migrants experienced their investment. The migrants in this study are all refugees, and their background makes their conditions to invest differ from the investment of students that have Norwegian as their first language. The study shows a further need for research that demonstrates how adult migrants invest in writing in Norwegian as a second language.
Description
Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2019