Erfaringer med Circle of Security Parenting i sentre for foreldre og barn

Abstract

Tema i denne studien er erfaringer foreldre og veiledere i sentre for foreldre og barn har med foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security Parenting (COS-P). Circle of Security er utviklet på bakgrunn av tilknytningsteori, og har ”Trygghetssirkelen” som sitt viktigste arbeidsredskap for å forstå hvordan omsorgsgivere kan hjelpe barna sine til å etablere en trygg tilknytning. Trygghetssirkelen oppsummerer de mest vesentlige funnene fra tilknytningsforskning inn i en modell for å forstå barns grunnleggende behov. COS-P anses å være en mentaliseringsfremmende metode. Oppgavens teoretiske utgangspunkt er derfor, i tillegg til tilknytningsteori, sammenhengen mellom mentalisering og tilknytning. Sentre for foreldre og barn er døgnbaserte, frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven. Målgruppen er familier med barn i alderen 0-6 år der det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. COS-P har på kort tid blitt en utbredt metode i veiledningsarbeidet på sentrene. Dette til tross for at forskningen på COS er begrenset og det foreligger per i dag ingen forskning om bruk av metoden i barnevernsammenheng i Norge. Denne studien har et kvalitativt design forankret i fenomenologien. I semistrukturerte intervju fortalte 13 foreldre og veiledere, fra 3 ulike sentre om sine erfaringer og opplevelser knyttet til COS-P i et barneverntiltak. Resultatene viser blant annet at foreldre og veiledere er samstemte i at trygghetsirkelen er et godt kart for foreldrene til å forstå barnets behov for støtte og bekreftelse både når barnet har det vanskelig og når det vil utforske sine omgivelser. Foreldrene opplevde å få større innsikt i hva barnet trenger fra dem som foreldre, samt økt selvbevissthet for sin egen rolle i relasjonen til barnet. En økt forståelse av sin egen rolle kunne imidlertig skape dårlig samvittighet og sterk skyldfølelse. COS-P kunne også bli vanskelig i saker der foreldre følte seg presset til å ta i mot barneverntiltaket og/eller når foreldre var veldig redde. På den annen side erfarte veilederne at COS-P i seg selv kunne virke tryggende og motiverende for en del foreldre. Funnene viser også at COS-P på sentre for foreldre og barn er en utvidelse av den forebyggende COS-P intervensjonen som vanligvis blir gitt som gruppetilbud. Sentrene gjør individuelle tilpasninger og bruker trygghetssirkelen og begrepene aktivt inn i dirkekteveiledning og i andre veiledningsmetoder. Motsatt blir veilederenes observasjoner av samspillet mellom barn og forelder tatt med inn i COS-P timene som eksempler. Dette kan bidra til at foreldrene raskere får en forståelse for trygghetssirkelen og hvordan den ser ut for sitt barn.