Hvordan vil implementering av bruken av et ASK-hjelpemiddel forstås i lys av Honneths perspektiver om anerkjennelse?

Abstract

Dette masterprosjektet er inspirert av alle barna jeg har møtt gjennom et langt yrkesliv. Noen av disse barna har vansker med å uttrykke seg verbalt. Som PP-rådgiver har jeg møtt mange fortvilede foreldre og ansatte som ønsker et kommunikasjonshjelpemiddel for barnet, hvor implementeringsarbeidet er krevende. Barn i denne studien, er de som mangler helt eller delvis funksjonell tale og som derfor ikke får sagt hva de vil, til hvem de vil, når de vil. Deres vansker med verbal kommunikasjon, kan føre til vansker i sosialt samspill og interaksjon med den andre. Valg av tema bygger på de rettighetene elevene har i Barnekonvensjonen, skolens lovverk og læreplan. Det teoretiske perspektivet som er valgt i studien, er Axel Honneths teori om anerkjennelse og dette førte frem til følgende problemstilling; Hvordan vil implementering av bruken av et ASK-hjelpemiddel forstås i lys av Honneths perspektiver om anerkjennelse? Min intensjon har vært å belyse Honneths teori om anerkjennelse og det motsatte – krenkelse. For å forstå hva anerkjennelse er, har det vært viktig å gå inn i teorier om relasjon og kommunikasjon. Disse teoriene, sammen med Honneths perspektiv på anerkjennelse er tydelige på at kommunikasjonen må være symmetrisk, slik at alle skal få muligheten til å uttrykke seg i møtet med den andre. Dette masterprosjektet har hatt et kvalitativt design, hvor tema og problemstilling er undersøkt gjennom en fenomenologisk tilnærming og en hermeneutisk fortolkning. En teoretisk beskrivelse av anerkjennelse, anerkjennelsens tre sfærer og det motsatte - krenkelse, danner grunnlaget for den empiriske undersøkelsen med intervju som metode. Jeg har intervjuet fire skoleledere, for å få en dypere innsikt og forståelse av hvordan implementeringen av bruken av et ASK-hjelpemiddel kan fortone seg i skolen, og hvordan skolelederne ser på anerkjennelsen av disse elevene. Empirien viste at informantene har mange erfaringer, tanker og refleksjoner om elever som benytter et ASK-hjelpemiddel ved sin skole. Funn i studiens empiri er i stor grad sammenfallende, og det indikerer at alle skolelederne har gode intensjoner om inkludering og tilhørighet, deltagelse og mestring. Informantene er klare på at ASK-hjelpemiddelet er for eleven, og at det er de voksne som må legge til rette for at eleven skal få bruke hjelpemiddelet sitt. Drøftingen synliggjorde fellestrekk mellom Honneths perspektiv på anerkjennelse og skoleledernes intensjoner og erfaringer. For å realisere skolelederens intensjoner, ser de det som viktig å støtte opp om sitt personale, slik at man skaper gode arenaer for samhandling og kommunikasjon mellom elevene og mellom elevene og de ansatte. Drøftingen tydeliggjorde at implementeringen av et ASK-hjelpemiddel er krevende av ulike årsaker, men at fokus på anerkjennelse stod sterkt hos alle informantene. Muligheten for at alle elevene skal oppleve anerkjennes er viktig for skolelederne i masterprosjektet.

Abstract: This thesis is inspired by all the children I have met through a long professional life. Some of these children have difficulty expressing themselves verbally. As an educational psychological adviser (PP-rådgiver) for children, I have met many desperate parents and staff who want a communication aid for the child. Children in this study are those who lack fully or partially functional speech and are therefore they can`t say what they want, to whom they want, when they want. The problems with verbal communication can lead to difficulties in social life and interaction with others. The choice of theme is based on pupil`s rights in the Children`s Convention, the school legislation and curriculum. The theoretical perspective chosen in the study is Axel Honneth`s theory of recognition and the following issue; How will implementation of the use of AAC be understood in light of Honneth`s perspective on recognition? My intention has been to illuminate Honneth`s theory of recognition and the opposite – violation. In order to understand recognition, it has been important looking into theories of relationship and communication. These theories together with Honneth`s perspective on recognition, are clear that communication must be symmetrical, so everyone have opportunity to express themselves meeting others. This thesis had a qualitative design, where the theme and the problem have been investigated trough a phenomenological approach and a hermeneutic interpretation. A theoretical description of recognition, the three spheres of recognition and the opposite – violation, forms the basis for the empirical study with interviewed as method. I interviewed four school leaders to gain a deeper insight and understanding of how the implementation of using AAC can manifest in school, and how the school leaders see recognition of these students. The empiricism shows the informants experiences, thoughts and reflections on students using an AAC in their school. The findings of the study`s empirical data are largely coincidental, indicating that all school leaders have good intentions about inclusion and affiliation, participation and mastery. The informants are aware that the AAC is for the student, and that the adults make arrangement so the student can use his or her aid. The discussion highlighted a common line between Honneth`s perspective on recognition and the school leader`s intentions and experiences. In order to realize the school leader`s intention, they consider it important to support their staff, thus creating good arenas for interaction and communication between the students and between the students and the staff. This discussion made it clear that implementation was important for all informants. The opportunity for all students to be recognized is important for the school leaders in the master project.