Sårbarhet i møte med den tause Andre. En Kristeva-inspirert utforsking av barnehagelæreres samspill med barn som er nykommere til norsk språk og barnehagekontekst

Abstract

I denne avhandlingen har jeg vært opptatt av den avstanden som kan oppstå mellom mennesker i mangel av et felles talespråk. Avhandlingen tar utgangspunkt i en estetikk-basert undersøkelse av to barnehagelæreres og en barnehagelærerstudents samhandling med barn som er nykommere til norsk barnehagekontekst og språk. Formålet for undersøkelsene var å se nærmere på hva en vending mot estetiske og kroppslige dimensjoner i språklig samhandling kunne bety for hvordan barnehagelærerne/studenten forstod og tilrettela for nykommernes medvirkning. I tre ulike barnehager samarbeidet jeg med en barnehagelærer/student om planlegging, gjennomføring og refleksjoner over eksplorative formingssituasjoner med et lite utvalg barn og tredimensjonale lekematerialer.

Underveis i studien ble jeg kjent med Julia Kristevas tenkning omkring talespråklige begrensninger, opplevelser av annerledeshet og sårbarhet som inngang til revolt. Ved hjelp av noen av Kristevas begreper forsøker jeg i avhandlingen å problematisere og reflektere over hva språk og mening kan favne, og ikke kan favne, i mellommenneskelige møter. Inspirert av Kristevas utforskende måte å arbeide på er avhandlingen en invitasjon til leseren inn i mine forståelsesutkast og min prosess som forskersubjekt i dialog med deltagerne. Artiklene som avhandlingen bygger på, utforsker sårbarhet på ulike vis. Det å erkjenne og møte barnets sårbarhet som nykommer i norsk språk og norsk barnehagekontekst er fokus for den første artikkelen. I den andre artikkelen dreier interessen mot barnehagelærerens sårbarhet i spennet mellom rolleforventninger og det spontane som oppstår. I den siste artikkelen vender jeg blikket innover mot min egen sårbarhet som forsker. Artiklene bindes sammen i kappen gjennom en drøfting av hvordan det å tenke med (1) Julia Kristevas teorier i estetiske og eksplorative utforskinger av sårbarhet kan bidra til med-åpenbarende samhandlingsprosesser i møte med nykommerne.

Avhandlingens samlede oppdagelser synliggjør nødvendigheten av en driftsmessig og etisk omsorgs-logikk og viser gjennom eksempler hvordan denne «logikken» lever og virker som barnehagens morsmål. Videre viser deltagernes refleksjoner hvordan dette morsmålet synes å stå under press når etterspørselen etter effektive og målbare metoder tres ned over barnehagepraksisen. Avhandlingen peker slik sett på behovet for et skifte i tenkningen omkring den affektive og kroppslige kunnskapen som barnehagelærere har.

1. Jeg har hentet utrykket «å tenke med Kristeva» fra Arndt (2017c, min oversettelse).

Abstract In this dissertation, I have been concerned with the communicative distance that can occur in the absence of a common spoken language. The dissertation builds on an aesthetic-based study of two kindergarten teachers and one kindergarten student teacher’s interaction with children that are new to the Norwegian kindergarten context and language. The purpose of the study was to investigate what a turn to aesthetic and bodily dimensions in interaction could mean for how the kindergarten teachers/student teacher understood and facilitated the participation of newcomers. In three different kindergartens, I collaborated with a kindergarten teacher/student teacher on planning, conducting and reflecting on aesthetic explorations with a small selective group of children and three-dimensional play materials.

During the course of the study, I became acquainted with Julia Kristeva’s philosophy on language limitations, experience of otherness and vulnerability as entrance into revolt. By thinking with some of Kristeva’s concepts in this dissertation, I try to problematize and reflect on what language and meaning can, and cannot, embrace in encounters with fellow human beings. Inspired by Kristeva’s exploratory way of working, the dissertation is an invitation to the reader into my drafts and paths of thinking with Kristeva and my process as a research subject in dialogue with the participants. The articles on which the thesis is based upon, explore various experiences of vulnerability. Recognizing and meeting the child’s vulnerability as a newcomer to the Norwegian language and kindergarten context is the focus of the first article. In the second article, the interest revolves around the kindergarten teacher’s vulnerability in the span between role expectations and the spontaneous that unfolds. In the last article, I look into my own vulnerability as a researcher. The articles come together in the summary through a discussion of how thinking with Kristeva’s theories in aesthetic and explorative investigations of vulnerability can contribute to revelatory processes of interaction with newcomers.

The thesis’ discoveries highlight the necessity of an ethical and affective care logic and illustrates examples of how this logic lives and acts as the kindergarten’s mother tongue. Furthermore, the participants’ reflections reveal how this mother tongue seems to be under pressure due to the demands for effective and measurable methods. The thesis thus points to the need for a shift in thinking about the affective and bodily knowledge that the kindergarten teachers have.