Public Service Motivation og reformer i offentlig sektor

Abstract

Denne studien undersøker hvordan Public Service Motivation (PSM) hos vitenskapelig ansatte i den statlige norske universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) påvirkes av sektorvise og statlige reformer. Oppgavens hensikt er å besvare følgende problemformulering: Hvordan påvirkes PSM hos vitenskapelig ansatte i UH-sektoren av et utvalg NPM inspirerte reformer som er gjennomført i norsk offentlig forvaltning de siste årene? Problemformuleringen søkes løst ved å benytte empiri bestående av både primærdata (egen spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte i to statlige høgskoler) og sekundærdata. Sekundærdata omfatter statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning, DBH. I spørreundersøkelsen svarer underviserne bla. på spørsmål vedrørende tidsbruk, tillit og motivasjon, av både kvantitativ- og kvalitativ art. I studien gjør vi kort rede for begrepet motivasjon og elementer i motivasjonsteori, før vi presenterer begrepet Public Service Motivation (PSM), teori knyttet til PSM og forholdet mellom PSM og ytelse. I tillegg går vi igjennom New Public Management (NPM)-teori og sentrale policydokumenter som vi i stor grad oppfatter som en operasjonalisering av NPM-tankegang. Vi oppsummerer forskjellene mellom tilnærmingene i NPM og PSM og presenterer tre hypoteser vi tester ut i vårt studie for å svare på problemstillingen. Analyse og drøfting er utført rundt følgende temaområder; 1) tidsbruk 2) autonomi og kontroll, 3) tillit, motivasjon og meningsfullhet, 4) kvalitet og 5) PSM og effekter av reformene. Vår hovedkonklusjon er at de ansattes PSM påvirkes negativt av reformer i UH-sektoren som i all hovedsak ser ut til å være inspirert av NPM-styring. Vår empiri viser at det er en utbredt oppfattelse av hverdagen preges av mer byråkrati og økte administrasjonsoppgaver. ABE-reformen har trolig lykkes med effektiviseringsdelen dersom effektivitet betyr produktivitet i den forstand at antallet i administrative årsverk flates ut og reduseres. Det virker ikke som om ABE-reformen har lykkes i UH-sektoren når det gjelder avbyråkratisering. Vitenskapelig ansatte opplever en samlet effekt som gir dem mindre tid kjernevirksomhet som undervisning og forskning, som en følge av økte administrative oppgaver og økt byråkrati.

Abstract (Engelsk sammendrag) This study examines how Public Service Motivation (PSM) among academic staff in the public Norwegian university and college (UH) sector is affected by sectoral and state reforms. Our purpose with this study is to answer the following research question: How does a selection of NPM-inspired reforms implemented in the Norwegian public sector the latest years affect PSM among academic staff in the UH sector? We approach the research question by using empirical data consisting of both primary data (own questionnaire among scientific staff in two public colleges) and secondary data. Secondary data include statistics from the Database for Statistics on Higher Education, DBH. In the survey, employees answered questions regarding their experience on how they spend their work time, on trust and motivation, and were invited to give both quantitative and qualitative answers through the questionnaire. In the study, we briefly explain the concept of motivation and elements of motivation theory before presenting the concept of Public Service Motivation (PSM), theory related to PSM, and the relationship between PSM and performance. Also, as we see the policy documents as largely based on NPM-thinking, we go through New Public Management (NPM) theory. We summarize the differences between the approaches in NPM and PSM, and we present three hypotheses we test in our study. We organize the analysis and discussion around the following topics 1) worktime spent, 2) autonomy and control, 3) trust, motivation, and meaningfulness, 4) quality and 5) PSM, and the effects of the reforms. Our main conclusion is that the PSM employees were adversely affected by reforms in the UH-sector, which appear to be largely inspired by NPM management. Our empiricism shows that there is a widespread perception characterized by more bureaucracy and increased administrative tasks. The ABE-reform has probably succeeded in the efficiency part if efficiency means productivity in the sense that the number of administrative employees is leveled out and reduced. However, it does not seem like the ABE-reform has succeeded in the UH-sector in terms of de-bureaucratization. Scientific employees experience an overall effect that gives less time for core activities such as teaching and research, as a result of increased administrative tasks and increased bureaucracy.