| dc.description.abstract | Wolves are recolonising human-dominated landscapes, which increases conflicts as people express fear based on the perception that wolves are dangerous and unpredictable. Increasing knowledge about behavioural responses of wolves towards humans might improve appropriate management and decrease conflicts. Nowadays, behavioural responses can be monitored with high-resolution GPS data. I conducted trials in which wild, GPS-collared wolves were approached by humans. Based on these trials, I developed a standardised method for extracting variables such as flight initiation and resettling using statistical process control (SPC). Furthermore, I conducted a pilot study exploring the first results of experimental human approaches on wolves using GPS data. Experimental approach trials were conducted on six individual wolves over two years within three wolf territories along the border between Norway and Sweden. In this thesis, I compared two statistical process control methods for determining the flight initiation distance (FID) during wolf approaches: the upper control limit (UCL) and the changepoint method. The FID is often used to describe the magnitude of an animal’s response to a disturbance. Both
methods performed similarly well for detecting the flight initiation. However, changepoint analyses increase reproducibility and comparability for this type of studies. Additionally, I used changepoint analyses to determine the moment of resettling. In the pilot study, I used changepoint analyses to extract both flight initiation and resettling. Human-caused disturbance could result in anti-predator behaviour, even in apex predators. The intensity of the flight response may be a function of the wolf’s perception of risk. Therefore, I measured flight distance, displacement, speed and straightness as measures of flight intensity. For 17 wolf-human interactions within this pilot study, I found a correlation between longer flight duration, distance, displacement and higher speed, indicating that these are associated with higher flight intensity. Two observers rather than one, wind blowing away from the wolf, and a higher noise level resulted in higher flight intensities, suggesting a combined effect of detectability and perceived risk. Additionally, I found that the perceived risk might be affected by horizontal cover, as wolves that were more concealed stayed longer at their initial site. Generally, the wolves’ flight patterns diverted away from the observer and none of the wolves were seen or heard during approach trials. Future studies might inform conservation and management, as human-wildlife conflicts are increasing. Increasing knowledge of wolf behaviour towards humans might improve coexistence with carnivores. | en_US |
| dc.description.abstract | Rekoloniseringen av ulv i et menneskedominert landskap har resultert i økt konflikt mellom vilt og mennesker. Noen mennesker opplever frykt basert på en oppfatning av at ulven er farlig og uforutsigbar. Økt kunnskap om ulvens atferdsrespons når mennesker er i nærheten, kan bedre forvaltning av ulv og redusere konflikten. Ulvens atferdsrespons kan nå måles ved hjelp av GPSdata med høy romlig og temporær oppløsing. Jeg har gjennomført eksperimentelle tilnærmingsforsøk på ville, GPS-merkede ulver. Basert på disse forsøkene har jeg utviklet en standardisert metode for å hente ut variabler som når og hvor ulvens flukt startet og sluttet ved hjelp av statistisk prosesskontroll (SPC). Jeg gjennomførte også en pilotstudie som utforsker de første resultatene fra de eksperimentelle tilnærmingsforsøkene på ulver ved hjelp av GPS-data. Tilnærmingsforsøkene ble gjennomført på seks forskjellige ulver over to år i tre ulveflokker langs grensen mellom Norge og Sverige. I denne studien har jeg sammenlignet to SPC-metoder for å definere de fluktinitierningsavstandene (FID) i løpet av tilnærmingsforsøkene, nemlig øvre krontrollgrense (UCL) og endringspunktanalyse. FID er ofte brukt for å beskrive intensiteten til et dyrs fluktrespons. Begge metodene ser ut til å fungere like godt for å oppdage fluktinitieringen, men endringspunktanalyser øker repeterbarheten og sammenlignbarheten med andre studier. Jeg brukte endringspunktanalyser for å definere når flukten sluttet. I pilotstudien brukte jeg endringspunktanalyser for å definere både når flukten startet (FID) og når den sluttet. Menneskelig forstyrrelse kan forårsake antipredatoratferd, også hos toppredatorer. Intensiteten til fluktresponsen kan forventes å øke med økt opplevelse av fare. Jeg målte derfor strekning, forflytningsavstand, hastighet og retthet for hver flukt. For 17 interaksjoner mellom ulv og mennesker i denne studien fant jeg en positiv sammenheng mellom fluktvarighet, distanse, forflytning og hastighet, noe som tilsier at disse faktorene kan være assosiert med høy fluktintensitet. To observatører i stedet for én, vindretning bort fra ulvene og høyt støynivå var forbundet med høyere fluktintensitet. Jeg fant også indikasjoner på at ulvens opplevelse av fare ble påvirket av horisontal dekningsgrad da ulver som lå mer skjult ble liggende lenger før de flyktet. Generelt trakk ulvene seg vekk fra observatøren, og ingen ulver ble sett eller hørt under forsøkene. I fremtidige studier kan slik informasjon hjelpe til i avgjørelsesprosesser innenfor naturvern og naturforvaltning for å minke konfliktene mellom mennesker og vilt. I tillegg kan økt kunnskap om ulvens atferd når mennesker er i nærheten forbedre sameksistensen med rovdyr. | en_US |
