Kjønn i spesialpedagogisk politisk utviklingsarbeid: en resepsjonsanalyse av NOU 2019:3 - Nye sjanser -bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp
Abstract
Bakgrunn og formål
Stoltenbergutvalgets arbeid med NOU 2019:3 har skapt mye oppmerksomhet om at gutter gjør det dårligere i skolen i forhold til standpunktskarakterer. En slik rapport vil sannsynligvis legge skolepolitiske føringer for framtiden, og formålet med oppgaven er å belyse spesialpedagogiske implikasjoner av en slik offentlig utredning om forskjellen mellom gutter og jenter i skolen. Hvilken betydning kan framstillingen av gutter i en offentlig utredning om kjønnsforskjeller i skolen ha for det spesialpedagogiske arbeidet? Oppgaven undersøker spørsmålene både fra en teoretisk og en empirisk innfallsvinkel. Den teoretiske undersøkelsen belyser både spørsmål med relevans for det spesialpedagogiske fagfeltet generelt og de fenomenene som undersøkes empirisk: kjønn og tekst. Videre blir utfordringene i rapporten undersøkt fra to perspektiver ut fra et spesialpedagogisk synspunkt: Hva måler rapporten forskjeller opp mot, og hvilken empiri ligger til grunn for rapportens beskrivelse av kjønnsforskjeller.
Problemstilling og metode
Med bakgrunn i dette er problemstillingen i denne oppgaven som følger: Kan man trekke spesialpedagogiske utfordringer ut av NOU 2019:3s skolepolitiske verdisyn? I oppgavens første del, kappen, presenteres tre teoretiske perspektiver som til dels kan knyttes til ulike analysenivåer (grunnlagsteori vis a vis fenomenspesifikk teori), til dels er forbundet med ulike fenomener (kjønn og tekst) og som igjen utgjør grunnlaget for metoden.Den første teorien som blir presentert, er det grunnlagsteoretiske utgangspunktet hvor Dag Østerbergs forståelsesformer blir gjennomgått. Hans innvendighetstenkning og forhold mellom værender blir her knyttet opp til neste teoretiske undersøkelse, nemlig innfallsvinkelen til forståelse av kjønn. Her tegnes det opp et skille mellom en sosial og en biologisk forståelse, og videre en forståelse som tar hensyn til begge innfallsvinklene. Siste del i kappen presenterer en innfallsvinkel til å forstå hva en tekst er i et mangfoldig tekstteoretisk landskap. Her presenteres tekst hovedsakelig ut fra Roland Barthes tekstteori, både hans teori om myter og hans teori om hva tekst er. Denne teorien om tekst danner videre grunnlaget for resepsjonsanalysen som er brukt som tekstanalytisk metode. Til slutt i kappen blir informantene presentert.
Resultat
Oppgaven har resultert i en artikkel som frem for alt diskuterer NOU 2019:3 sin gyldighet med sitt ensidige biologiske perspektiv på kjønnsforskjeller målt opp mot karakterer i et utdanningshierarkisk skolesystem. Artikkelen har jeg valgt å kalle Er kjønn i ferd med å bli en spesialpedagogisk utfordring? Den diskuterer problemstillingen med hensyn til Stoltenbergrapportens empiri og måte å måle forskjeller på. Analysen i artikkelen er en sammenveving av stemmer fra ulike tilholdssteder i kulturen, med referanse til Barthes tekstteori. Analysen er knyttet opp mot problemstillingen og teorien som er presentert i kappen. I analysen blir det tydelig at NOU-en har et for snevert kunnskapssyn til å kunne forstå guttenes dårligere karakterer på en nyansert måte. Analysen viser også at NOU-en har et verdisyn hvor gode karakterer og prestisjefylte akademiske utdanninger holdes fram som indikatorer på et godt liv. Verdisynet i NOU-en synes derfor å være for snevert til å kunne gi et nyansert bilde av i hvilken grad gutters dårligere prestering i skolen skal være en spesialpedagogisk utfordring.
Description
Mastergradsoppgave i spesialpedagogikk - rådgivning og endringsarbeid