Usikkerheten i barnevernsarbeidet: en begrepsliggjøring av barneverntjenestens strategier overfor uforutsigbarhet, usikkerhet og tvetydighet ved beslutninger om hjelpetiltak

Abstract

Tre av fire familier i barnevernet mottar frivillige hjelpetiltak. Til tross for at dette er den vanligste tiltaksformen i barneverntjenesten, synes forskningsfeltet å ha vært mest opptatt av beslutninger om omsorgsovertakelse og plasseringer av barn utenfor hjemmet. Hensikten med denne avhandlingen er å få mer innsikt i prosessen som leder fram til beslutninger om frivillige hjelpetiltak. Gjennom avhandlingen utforsker jeg hva som er mest utfordrende i beslutningsarbeidet, og hvordan utfordringen håndteres av barneverntjenesten, samt hvordan barneverntjenesten argumenterer for beslutningene i de skriftlige vedtakene.

Datamaterialet består av intervjuer med til sammen 18 barnevernsarbeidere samt 23 enkeltvedtak med tildeling av frivillige hjelpetiltak. Av grounded theory-analysen kommer det fram at hovedutfordringen i beslutningsprosessen handler om usikkerheten som følger av uforutsigbarhet, usikkerhet og tvetydighet i beslutningsarbeidet. Analysen synliggjør tre strategier som barneverntjenesten benyttet i et forsøk på å eliminere slik usikkerhet. Disse strategiene presenteres i avhandlingen i form av tre konseptuelle hypoteser: en barnevernskapt virkelighet, problemfragmentering og normalitetsmålestokken «gode nok foreldre». De tre konseptuelle hypotesene bygger på mønstrene som vokste fram av analysen av intervjuene. Det er en begrepsliggjøring av studiens empiriske data og representerer hovedresultatet som ligger til grunn for avhandlingen (jf. artikkel I–III).

Den første konseptuelle hypotesen diskuteres med utgangspunkt i Berger og Luckmans konstruktivistiske perspektiv i artikkel I. En barnevernskapt virkelighet kan i dette perspektivet forstås som et uttrykk for at barneverntjenestens oppfatning av virkeligheten er internalisert gjennom en spesifikk institusjonell logikk av normer som er formet av et juridisk og psykologisk språk. I artikkelen argumenteres det for at denne normen uttrykker standarden for hvordan virkeligheten i familien forstås og håndteres av barneverntjenesten. Implikasjoner av en slik standard kan inkludere en endret selvoppfatning hos foreldrene og en snevrere ramme for foreldreskap for foreldre i barnevernet enn for andre foreldre.

Den andre konseptuelle hypotesen drøftes i lys av et kompleksitetsperspektiv i artikkel II. Problemfragmentering refererer til barnevernsarbeidernes beskrivelser av fragmentering av familiens behov for å redusere usikkerhet i beslutningsprosessen. I denne artikkelen argumenteres det for at barneverntjenestens opplevelse av usikkerhet kan forklares med systemisk usikkerhet i barnevernet, og forfatterne foreslår at det kan være en fordel å anvende kompleksitetsteori som ramme for problemløsning.

Den tredje konseptuelle hypotesen diskuteres i artikkel III med referanse til Foucaults teori om disiplinær makt. I artikkelen argumenteres det for at normalitetsmålestokken «gode nok foreldre» i dette perspektivet kan forstås som et uttrykk for en oppfordring til selvundertrykkelse gjennom standarder for normalitet som er basert på humanitetsvitenskapens vekt på statistikk fra psykologi og medisin. Artikkelen diskuterer mulige implikasjoner av å benytte «gode nok foreldre» som et mål på normalitet, inkludert innvirkning på forholdet mellom barnevernsarbeider og foreldre.

I tillegg til intervjuene inneholder avhandlingen en analyse av argumentasjonen og begrunnelsen for hjelpetiltak i 23 enkeltvedtak. Argumentasjonsanalysen synliggjør at det foreligger en diskrepans mellom forvaltningslovens begrunnelsesnorm og barneverntjenestens praksis, jf. artikkel IV. I artikkelen diskuteres avstanden mellom norm og praksis i et rettssikkerhetsperspektiv.

Avhandlingens bidrag til forskningsfeltet ligger primært i de fire artiklenes samlede begrepsliggjøring av barneverntjenestens praksis. Gjennom en identifisering, begrepsfesting og teoretisering av mønstre ved barnevernsarbeidernes muntlige beskrivelser og skriftlige argumentasjon bidrar avhandlingen med en større forståelse for hvilken tenkning, kunnskap og rasjonalitet som uttrykkes i håndteringen av usikkerhet i beslutningsprosessen knyttet til vedtak om frivillige hjelpetiltak. Avhandlingens resultater og påfølgende diskusjon utfordrer samtidig den etablerte tenkningen om at barneverntjenestens beslutningsarbeid kan styres og kontrolleres utenfra – herunder gjennom en rettsliggjøring av kravet til skriftlig begrunnelse.

Abstract: Three in four families in the child welfare service receives voluntary preventive measures. Despite these being the most widely used measures, the focus in child welfare research has largely been on decisions such as care orders and the placement of children outside of the home. The purpose of this study has therefore been to develop the understanding of the process leading to decisions on voluntary preventive measures. The thesis investigates what child welfare services experience as challenging in the decision-making process, how these challenges are handled, as well as how they argue their choices in the written decisions.

The data consists of interviews with a total of 18 child welfare workers, as well as 23 individual decisions of voluntary preventive measures. A grounded theory analysis revealed uncertainty as a result of unpredictability, uncertainty and ambiguity, as the main challenge in the decision-making process. The analysis further identified three strategies used by the child welfare service in the attempt to eliminate the experience of such uncertainty. These strategies are presented in the thesis as three conceptual hypotheses: Constructed reality in child welfare, problem fragmentation and the normality measure “good enough parents”. The three conceptual hypotheses constitute the main result from the study which forms the basis of the thesis (cf. Article I-III).

The first conceptual hypothesis is discussed in relation to Berger and Luckman’s constructivist perspective in article I. Constructed reality in child welfare can in this perspective be understood as an expression of the child welfare service's conception of reality, internalized through a specific institutional logic of norms, shaped by legal and psychological language. This article argues that this norm expresses a general standard for how the reality of the family is understood and handled by the child welfare service. The implications of such a standard may include a changed sense of self-understanding from the parents and a narrower framework for parenting for parents within the child welfare service than that of other parents.

The second conceptual hypothesis is discussed in relation to a complexity perspective in article II. Problem fragmentation refers to the child welfare workers’ descriptions of their attempts to manage the experience of uncertainty in the decision-making process through fragmenting the needs of the family. This article argues that the child welfare service's experience of unpredictability can be explained by systemic uncertainty in the child welfare service and proposes that applying complexity theory as a framework for problem-solving may be an advantage.

The third conceptual hypothesis is discussed in article III with reference to Foucault’s theory of disciplinary power. This article argues that the normality measure “good enough parents” in this perspective can be understood as an expression of a call for self-suppression, through standards of normality based on the humanities’ focus on statistics, particularly within the fields of psychology and medicine. The article discusses possible implications of using “good enough parents” as a measure of normality, including implications for the relationship between the child welfare worker and the parents.

In addition to the interviews, the thesis includes an argument analysis of 23 individual decisions on voluntary preventive measures, from which it emerged that the norm of providing reason under the Public Administration Act was breached by the child welfare service's practice (cf. article IV). This article discusses inconsistencies between the norm and the practice in the perspective of the rule of law.

The contribution of the thesis to the scientific field lies primarily in the four articles’ conceptualization of practices in the child welfare service. Through identification and conceptualization of patterns in child welfare workers’ descriptions and written argumentation, the thesis presents a greater understanding of the thinking, knowledge and rationale expressed in the management of uncertainty in the decision-making process for voluntary preventive measures. Further, the results of the study and the following discussion in the four articles challenges established thinking regarding decision-making processes within the child welfare service as controllable and manageable from the outside – including legalization of requirement of justification.