| dc.description.abstract | Formål: Gjentatte episoder av iskemi etterfulgt av reperfusjon, iskemisk prekondisjonering (IPK), har en beskyttende effekt på indre organer og vev ved påfølgende langvarig iskemi. IPK ble opprinnelig utviklet i medisinsk øyemed, men har de senere år vist potensialet for økt prestasjonsevne hovedsakelig i sykling, løping og svømming. Ingen studier har så langt testet effekten av IPK på prestasjonen i langrenn. Hensikten med studien var derfor å undersøke effekten av IPK på prestasjonen hos nasjonale og internasjonale utøvere i sprintlangrenn.
Metode: I en randomisert, dobbeltblindet crossover-studie utførte åtte mannlige og fem kvinnelige idrettsutøvere i langrenn fire påfølgende testdager. Testene som inngikk i prosjektet var 1) simulert sprintlangrenn ute i felt; sprintprolog og påfølgende kvartfinale av ∼ 3 minutt varighet og 2) laktatprofiltest etterfulgt av trappetest til utmattelse i testlaboratorium. Testene foregikk på rulleski i stilarten skøyting. Deltakerne utførte, i tilfeldig rekkefølge, i forkant av alle tester 4 x 5 minutt bilateral IPK (230 mmHg) eller 4 x 5 minutt bilateral kontrollbehandling (20 mmHg) proksimalt på beina. Deltakere ble fortalt at studien undersøkte effekten av ulike okklusjonstrykk der begge behandlinger kunne forbedre prestasjonen. Tid, hjertefrekvens, blodlaktat, og opplevd anstrengelse ble registrert under sprintlangrenn. Videre ble oksygenforbruk, ventilasjon og respirasjonskvotient kontinuerlig målt under laktatprofilen og etterfulgt trappetest til utmattelse.
Resultat: IPK hadde ingen effekt på tid under sprintprologen (-0,7 sek og 90% KI: -4,8 til 3,4 sek; ES: -0,05; p=0,38), kvartfinalen (0,8 sek og 90% KI: -2,1 til 3,7 sek; ES: 0,06; p=0,62) eller andre variabler under sprintlangrenn. En stratifisert analyse viser imidlertid at deltakere med FISpunkter 100 (2,7 sek og 90% KI: -5,9 til 11,2 sek; ES: 0,21; p=0,69). Ingen variabler ble påvirket ved laktatprofilen og påfølgende trappetest til utmattelse.
Konklusjon: Gruppa samlet sett ble ikke påvirket av en akutt behandling av IPK under simulert sprintlangrenn ute i felt og tid til utmattelse på rulleskimølle. Blant de beste utøverne i studien (FISpunkter <100) førte IPK til en kortere tid på sprintprologen, men ikke inne i laboratorium på rulleskimølle. Denne effekten hadde ikke deltakere på et lavere prestasjonsnivå (FIS-punkter >100). | en_US |
