| dc.description.abstract | Problemområde:
Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse hvordan elever som er adoptert fra utlandet forholder seg til egen identitet i møte med ungdomsskolen. Ungdomsalderen er forbundet med en periode der utvikling av personlig identitet og selvforståelse blir mer vektlagt. For adopterte som har et mer definitivt brudd i sin livshistorie, og en spesiell dobbelthet i sin livssituasjon, kan det bidra til at eksistensielle spørsmål får et mer komplisert meningsinnhold for dem enn for andre ungdommer. Ved å undersøke transnasjonalt adoptertes erfaringer i skolen har hensikten vært å få innsikt i hvilken betydning deres bakgrunn har for det relasjonelle og faglige aspektet i skolen. Problemstillingen som er lagt til grunn for masteroppgaven er: (1) Hvilken betydning kan det å være transnasjonalt adoptert ha for deres identitetsutvikling? (2) Hvilken betydning har forholdet til egen identitet for det relasjonelle og faglige aspektet i skolen?
Metode:
Det empiriske materialet består av livshistorieintervju med fem informanter som er adoptert fra utlandet. Informantenes fortellinger gir et innblikk i deres forhold til slektskap, faglig prestasjoner, relasjoner i skolen og selvoppfattelse. I studien har jeg baserte meg på et sosialkonstruktivistisk perspektiv, med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming til datamaterialet. Det teoretiske rammeverket har vært ment å belyse forholdet mellom individ og samfunn, og har basert seg på sosialkonstruktivisme, poststrukturalisme og sosiokulturell læringsteori. Gjennom min teoretiske plassering har jeg kunne etablere en forståelse for hvordan informantenes selvforståelse skapes innenfor de intersubjektive kontekster de inngår i.
Resultater:
På bakgrunn av informantenes opplevelser i ungdomsskolen finner jeg at de fleste har klart seg bra både i forhold til det faglige og sosiale aspektet. Jeg finner imidlertid at det er aspekter knyttet til identitet som i enkelte tilfeller kan oppleves som problematiske. Dette gjelder et fåtall av informantene i studien, og knyttes hovedsakelig til reaksjoner fra omgivelsene, som kan føre til usikkerhet rundt egen identitet og tilhørighet. Relasjoner preget av aksept, tillit og forståelse vektlegges som positivt for deres selvoppfattelse og for mestring og trivsel i skolen. | en_US |
