| dc.description.abstract | Siden nyliberalismens innmarsj, har man i skolepolitikken lagt sin elsk på New Public Management-styringen. Denne politikken preget av konkurranse, målstyring og effektivisering kan se ut til å ha hatt innvirkning på danningsbegrepet i skolen. Innvirkningen kommer i form av det jeg forstår som en instrumentell tilnærming til begrepet.
Danningsbegrepet kommer til syne i flere offentlige styringsdokumenter tilknyttet skole og lærerutdanning, og begrepet benyttes som om det har et selvsagt meningsinnhold. I Kunnskapsløftet 2020, omtales danning sammen med utdanning, som et oppdrag skolen og lærerne har. Lærerprofesjonen og skolen som organisasjon forplikter seg til offentlige styringsdokumenter som blant annet læreplanen, og da også til danningsoppdraget. For at skolen og lærerne skal kunne forplikte seg til disse styringsdokumentene, bør også begrepene som benyttes i disse dokumentene tydeliggjøres.
Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske hvilken posisjon begrepet dannelse har i sentrale utdanningspolitiske dokumenter. For å undersøke hvordan danningsbegrepet kommer til uttrykk, og hva det peker tilbake på i de utvalgte dokumentene, har jeg forsøkt å se begrepet i lys av utdanningshistorie og danningsteori. Jeg har gjennom en kvalitativ tekst- og begrepsanalyse latt meg inspirere av begrepshistorikeren Reinhart Koselleck.
Den kvalitative analysen viser at det har skjedd i dreining i bruken av danningsbegrepet i læreplanen fra generell del i LK06 (som er en videreføring av generell del i L97) til LK20. Dreiningen i begrepsbruken går fra allmenndannelse til dannelse. Denne endringen kan være et bilde på den skolepolitikken som føres i Norge, og som gir retning for hva som skal vektlegges og hva som har verdi i skolen. | en_US |
