Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGiæver, Katrine
dc.date.accessioned2020-10-13T08:09:46Z
dc.date.available2020-10-13T08:09:46Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8380-212-2
dc.identifier.issn2535-7441
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2682355
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å få innsikt i barns muligheter til å delta aktivt i dialoger og samhandling i barnehagen, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Forskerblikket er rettet mot kommunikasjon i en pedagogisk kontekst. Dette er en kvalitativ etnografisk studie der datamaterialet består av feltnotater fra tre barnehageavdelinger som ligger i et område med stort innslag av beboere med ulik språklig, kulturell og religiøs bakgrunn, fokusgruppeintervju med barnehagelærerstudenter samt intervjuer og samtaler med ansatte tilknyttet de tre barnehageavdelingene. Avhandlingens hovedproblemstilling er «Hvordan legges det i flerkulturelle barnehager til rette for barns deltakelse i dialoger?» Avhandlingen har en kritisk etnografisk forskningstilnærming, og det teoretiske grunnlaget er i hovedsak basert på perspektiver fra Mikhail Bakhtin og Hannah Arendt. Fem artikler kan betraktes som delstudier som utgjør grunnlag for diskusjonen i kappen. Analyser av de kvalitative dataene viser at personalet befant seg i dilemmaer der ytre krav om å bruke monologiske læringsprogrammer med fokus på skolestart, kunne overskygge gjensidige danningsprosesser i dialoger med barna (artikkel 1). Dialoger med barna utviklet seg som følge av personalets spontane og planlagte pedagogiske praksiser og kunne ha monologisk karakter der læringsmålet var forutsigbart og fastsatt på forhånd, eller dialogisk karakter der barna var med på å uforme dialogene. Når dialogene var preget av gjensidighet, var barna betydelig mer aktive, men utfallet av dialogene var uforutsigbart (artikkel 2). Atmosfæriske omgivelser i form av menneskelig og ikke-menneskelig påvirkning, som fellesskapsopplevelser, lys, lyd og tempo, kunne ha betydning for barnas initiativ til å delta i dialoger (artikkel 3). Barnas mulighet til å delta var også påvirket av antall barn i gruppen som hadde forankring i majoritetens tradisjoner. Barn som vokste opp med majoritetens språk og kultur, kunne dominere dialogene på en måte som ekskluderte barn med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn (artikkel 4). Personalets møte med barns kulturelle og religiøse bakgrunn kunne videre være styrt av diskurser som virket begrensende på muligheten til å tilpasse barnehagens innhold til praksiser barna hadde med seg hjemmefra, når disse ikke var sammenfallende med majoritetens normer og verdier (artikkel 5). Avhandlingens hovedfunn viser at personalets ansvar for å inkludere barn i verbale og non- verbale dialoger oppsto spontant innenfor de handlingsrom de planlagte pedagogiske praksisene hadde skapt. Imidlertid kunne barnehagen fungere som et «kulturelt rom» der majoritetens normer og verdier dominerte. Et monologisk syn på språk og kultur kunne være vanskelig for hver enkelt ansatt å påvirke, og kunne virke ekskluderende på barn som vokste opp med tradisjoner og verdier som ikke sammenfalt med majoritetens.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.titleDialogenes vilkår i den flerkulturelle barnehagen : En etnografisk studie av barnehagens pedagogiske praksis.en_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.source.pagenumber192en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel