Eksportundersøkelsen 2019

Abstract

Norsk musikkbransje omsatte for totalt 5 020 millioner norske kroner i 2018 ved salg av innspilt musikk i Norge, salg av billetter til konserter i Norge, opphavsrettslige inntekter og inntekter fra utlandet (Sjøvold, Haave, Helgeland, Kaur, & Slemdal, 2019). I følge Sjøvold et al. (2019) inkluderer eksportinntekter inntekter fra innspilt musikk, honorarer fra konsertvirksomhet i utlandet, samt opphavsrettslige inntekter som er samlet inn av organisasjoner utenfor Norge og overført til aktører i Norge. De samlede eksportinntektene utgjorde 357 millioner norske kroner i 2018.

Formålet med Eksportundersøkelsen 2019 er å få en forståelse av hvordan musikerne selv opererer i utenlandsmarkedet, hvilke samarbeidsavtaler de har, hva de tjener penger på, hvilke markeder de orienterer seg mot og hvorfor, hva som er hindringene for økt musikkeksport, og hvordan det offentlige virkemiddelapparatet oppleves.

Data for analysene er innhentet ved hjelp av webundersøkelsen som ble sendt ut til musikere blant medlemmer av CREO (tidligere MFO), GramArt, FolkOrg og Norsk jazzforum og søkere av MNs tilskuddsordninger.

Viktige funn: 62 prosent av musikere har oppgitt at de nylig har hatt inntekter fra eller erfaring med internasjonal musikkaktivitet (dvs. konsertaktivitet, salg av innspilt musikk, og/eller vederlag og opphavsrettslige inntekter fra utlandet) de siste to årene.

Det er signifikant forskjell mellom respondentenes internasjonale musikkaktivitet og deres sjangertilhørighet. Musikere innenfor folke-/tradisjonmusikksjanger er de minst aktive i det internasjonale markedet. Det er kun 47 prosent av respondentene innenfor jazz som har hatt nylig erfaring med internasjonal musikkaktivitet.

I gjennomsnitt utgjør eksportinntekter ca. 21 prosent av totale musikkbaserte inntekter.

Den største prosentandelen av eksportinntektene kommer fra livemarkedet (62 prosent). Inntekter fra rettigheter utgjør 24 prosent, og salg av innspilt musikk utgjør 14 prosent av de totale eksportinntektene.

Norden (utenom Norge), Tyskland og Vest-Europa er de viktigste eksportmarkedene for musikere innenfor jazz, folkemusikk og kunstmusikk, mens for populærmusikk er Norden (utenom Norge), Nord-Amerika og Tyskland de viktigste eksportmarkedene.

Generelt er nettverket grunnen for valg av eksportmarkedet for 72 prosent av respondentene. 61 prosent oppgir at de ble invitert og fikk betalt for oppdraget, mens 31 prosent ble invitert og har fått offentlige midler til oppdraget. Kun 23 prosent satser bevisst på disse landene.

Plateselskap er de vanligste partnerne både i støtteapparat i Norge og i utlandet.

Flest musikere har aktive utenlandskontakter i Norden (41 prosent), fulgt av Vest-Europa (39 prosent), Tyskland (38 prosent) og Nord-Amerika (35 prosent).

Når det gjelder utenlandsmarkedet, er mangel på finansiering den mest viktigste barrieren, etterfulgt av knappe ressurser.

Musikere som har oppgitt at de har ambisjoner om å satse på ekportaktiviteter de neste to årene, mener at et bedre offentlig virkemiddelapparat ville gjøre det lettere å nå utenlandsmarkedet, etterfulgt av et bedre egnet støtteapparat og en bedre delingskultur i bransjen.

Den viktigste årsaken til at musikerne i denne undersøkelsen ikke har hatt eksportvirksomhet de siste to årene, er at de ikke har hatt ambisjoner om å nå utenlandsmarkedet (48 prosent). 35 prosent oppgir at de mangler støtteapparat med riktig kompetanse i Norge. 28 prosent oppgir at de mangler de nødvendige økonomiske ressurser.