På vei mot en mer bærekraftig framtid? Bærekraft, systemforståelse og naturfagkompetanse i gjeldende og kommende læreplanverk

Abstract

Norsk: Dette er en masteroppgave i realfagenes didaktikk ved Høgskolen i Innlandet. Gjennom forskningsarbeidet har jeg ønsket å finne ut hvordan bærekraftig utvikling kommer til uttrykk i Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 og Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. Jeg har også ønsket å finne ut hva funn tilknyttet dette forskningsarbeidet kan bety for naturfagslærere på ungdomstrinnet. Bærekraftig utvikling og systemforståelse er svært sentrale begreper gjennom hele oppgaven. Forskningen tar utgangspunkt i begrepet bærekraftig utvikling slik det har blitt kjent gjennom rapporten «Vår felles framtid» (Brundtland & Dahl, 1987), der bærekraftig utvikling blir beskrevet som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» (Brundtland & Dahl, 1987, s. 42). Systemforståelse er en bærekraftkompetanse som skal kunne bidra til at elever utvikler seg til å bli individer som kan ta bærekraftige valg, i tråd med denne definisjonen. Systemforståelse som bærekraftkompetanse handler om evnen til å kunne analysere på tvers av komplekse systemer verden består av, som blant annet vil innebære å kunne forstå og beskrive systemets struktur, nøkkelkomponenter og dynamikk (Frisk & Larson, 2011; Wiek, Withycombe & Redman, 2011). Med dette som utgangspunkt er forskningen designet rundt en kvalitativ læreplananalyse med utgangspunkt i begge de overordnede delene og læreplanene for naturfag tilhørende de nevnte læreplanverkene. Analysen ble gjennomført ved hjelp av et analyseverktøy designet for å belyse innhold som berører bærekraftig utvikling og systemforståelse som bærekraftkompetanse. Gjennomført analyse viser at det er forskjeller i de aktuelle delene fra LK06 og LK20, både med hensyn til bærekraftig utvikling og systemforståelse som bærekraftkompetanse. Funnene indikerer blant annet at LK20 på noen områder kan oppleves som tydeligere tilknyttet bærekraftig utvikling enn sin forgjenger, at flere aktuelle områder står oppført direkte i sammenheng, og at læreplanen i naturfag i LK20 skiller seg ut med flere utforskende målformuleringer og tydeligere sammenhenger mellom de aktuelle kompetansemålene i seg selv. De aktuelle funnene kan tolkes som muligheter for undervisning med utgangspunkt i sammensatte problemstillinger. I praksis kan det bety at naturfagslæreren fremover må ha tilstrekkelig med kunnskap for, blant annet, å kunne legge til rette og bidra tilstrekkelig med gode støttestrukturer og kunne samarbeide med ulike lærere med ulik fagkompetanse.

English: This is a Masters’ degree thesis in Science and Mathematics Education at Høgskolen i Innlandet. Through the research, I have wanted to find out how sustainable development is expressed in Knowledge Promotion 2006 (KP-06) and Knowledge Promotion 2020 (KP-20). I have also aimed to see how finds in the research have implications for natural science teachers in the lower secondary school. Sustainable development and systems thinking are central terms throughout the thesis. The research evolves around sustainable development as it has been known through the report «Our common future» (Brundtland, 1987a), where sustainable development is described as «development that meets the need of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs» (Brundtland, 1987b). Systems thinking is a key competency in sustainability, which contributes to develop pupils into becoming individuals who can make sustainable choices, in line with this definition. Systems thinking as a sustainability competence is the ability to analyze complex systems which defines our world, which among other things will involve being able to describe and understand the structure, key components and dynamics of the system (Frisk & Larson, 2011; Wiek et al., 2011). From this foundation, the research uses a qualitative curriculum analysis of the overall frameworks and the natural science curricula of the formal curriculum. The analysis was made using an analysis tool designed to highlight contents connected to sustainable development and systems thinking as a sustainability competency. The analysis shows differences in relevant parts from KP-06 and KP-20, both in terms of sustainability and systems thinking as a sustainability competency. The findings indicates among others that KP-20 in some areas is perceived as more clearly attached to sustainable development than its predecessor, that more relevant parts are directly in context, and that natural science curricula in KP-20 stands out with more explorative objectives and is more clearly in context with the relevant parts in its self. The actual findings can be interpreted as possibilities for education in connection with socioscientific or wicked problems. This can in turn require natural science teachers with adequate knowledge to facilitate, create proper scaffolding and being able to cooperate with different teachers in other disciplines.