Særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn i ordinær klasse. En kvalitativ studie.

Abstract

Norsk: Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Innlandet. Oppgaven har som hensikt å finne ut hvilke opplevelser og erfaringer et utvalg av barneskolelærere har med tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever som har vedtak om særskilt norskopplæring etter opplæringsloven § 2-8. Problemstillingen lyder som følger: Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever: Hvordan er forholdet mellom særskilt norskopplæring og den ordinære undervisningen? Problemstillingen er belyst gjennom å undersøke opplevelser og erfaringer med særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring i ordinær undervisning, sett fra læreres perspektiv. Det empiriske materialet i undersøkelsen bygger på kvalitative intervjuer med seks lærere fra tre forskjellige barneskoler og tre ulike kommuner i Østlandsområdet. I tillegg til det kvalitative intervjuet, benyttes klasseromsobservasjon som en supplerende metode ved at fire av de seks informantene ble observert i tillegg. Det empiriske datamaterialet ble analysert på grunnlag av fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Videre ble informantenes opplevelser og erfaringer tolket i lys av Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, den gjensidige påvirkningshypotesen av Vygotsky og Jim Cummins, tilpasset opplæring, inkludering, ulike tilnærminger til språklig tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever og tidligere forskning. Undersøkelsen gav flere interessante funn. Primært viser studien at særskilt norskopplæring ifølge lærerne bidrar til aktiv deltagelse blant minoritetsspråklige elever i det faglige felleskapet i klassen. Videre viser funnene at bruk av samarbeidsbaserte arbeidsformer i klassen er viktig for å kunne stimulere SNO-elevers språklig- og faglig utvikling. I tillegg viser funnene at lærerne ser verdien av å knytte opplæringen opp mot det språklige- og kulturelle mangfoldet i klassen. Spesielt ser lærerne nødvendigheten av å bruke elevenes morsmål som ressurs for å styrke norskutvikling blant flerspråklige elever. Imidlertid viser det seg at lærerne tar i bruk elevenes morsmål som ressurs i liten grad i opplæringen. Ut fra observasjonene konkluderer studien også med at individuelle aktiviteter dominerer i de ordinære timene, selv om lærerne gir utrykk for å ha vektlagt samarbeidsbaserte arbeidsformer i stor grad.

English: This is a master thesis in adapted education at Inland University College. The aim of the thesis is to find out which experiences a selection of primary school teachers have with adapted education for minority language students, who have decision on adapted education in Norwegian according to section 2-8 of the Education Act. The overarching research question is as follows: Adapted education for minority language students: how is the relationship between adapted education in Norwegian and the ordinary teaching? The research question was illuminated by examining how adapted Norwegian education and adapted education in the regular teaching are experienced, from teachers’ perspective. The empirical material consists of qualitative interviews with six teachers from three different schools and different municipalities in the Eastern region of Norway. In addition to the qualitative interview, classroom observation was used as a supplementary method. Four of the six informants were thus observed as well. The empirical material was analyzed in light of Vygotsky’s sociocultural learning theory, the mutual influence hypothesis by Vygotsky and Cummins, adapted education, inclusion, different approaches to adapted education for minority language pupils and previous research. Several interesting findings emerged. Primarily, the study shows that adapted Norwegian education contribute to active participation among minority language pupils in the academic community in the mainstream classroom, according to the teachers. Further, the findings show that using working methods based on collaboration in the class are important to stimulate academic and linguistic development among minority language pupils. In addition, the findings show that teachers see the value of linking teaching strategies up to the linguistic and cultural diversity in the class. Especially, teachers acknowledge the need to use the pupils’ mother tongue as a resource to strengthen Norwegian development among multilingual pupils. However, it appears that in reality teachers are using the pupils’ mother tongue as resource to a small extent in the teaching. Based on the observations, the study also concludes that the ordinary lessons are dominated by individual activities, although the teachers claim to have emphasized collaboration-based forms of work to a large extent.