Det er litt utrygt, jeg føler meg «judga» - Elevers erfaringer med motvilje i faget kroppsøving
Abstract
Tematikken i denne studien omhandler elevers opplevelse av motvilje i kroppsøving, om mulige årsaker til denne motviljen som etter hvert kan utvikle seg til vegring i faget. Det fokuseres også på opplevde barrierer som kan gå utover elevenes involvering i faget, og hvorfor jenter opplever kroppsøving som mindre positivt enn gutter. Hovedproblemstillingen og underproblemstillingene lyder som følger:
Hvilke erfaringer har elever på videregående skole med kroppsøving som et fag som kan skape motvilje og skolevegring?
- Hvilke barrierer mot involvering i faget opplever elevene i kroppsøving?
- Hvorfor opplever jenter kroppsøvingsfaget mindre positivt enn gutter?
For å svare på problemstillingen er det gjennomført en empirisk undersøkelse, hvor det er benyttet en kvalitativ metode. Studiens design er en casestudie med fenomenologisk tilnærming, hvor det er gjennomført observasjoner av, og intervjuer med elever som går første året på en videregående skole i Innlandet.
Motvilje blir av Havik (2018, s. 94) forklart som elever som kjenner på et emosjonelt ubehag knyttet til skolen eller spesifikke fag, men møter opp til undervisning på tross av dette. Motviljen kan etter hvert utvikle seg til vegring, som vil si at elevene unngår å møte opp til undervisning. Dette kan føre til høyt udokumentert fravær i faget, noe man ønsker å unngå. Høyt udokumentert fravær har i de senere årene blitt satt i fokus av Kunnskapsdepartementet, da dette er en stor utfordring i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det viser seg å være lite kunnskap tilknyttet kroppsøvingsmotvilje og hva som forårsaker denne motviljen. Derfor kan denne studien være med på å tilføre ny kunnskap om dette fenomenet til kroppsøvingsfeltet.
De empiriske funnene i studien er diskutert i relasjon til tidligere forskning på feltet og i lys av den sosiokulturelle teorien til Pierre Bourdieu, der begrepene habitus, kapital, felt og doxa er sentrale. Funnene i studien peker på at relasjonelle forhold er en faktor som kan føre til motvilje i faget. Elevene oppgir at de opplever faget som vanskelig om de ikke blir sett, anerkjent eller respektert av lærere eller medelever. Elevene i denne studien opplever også at praktiseringen av faget er uklar, der elevene blant annet ikke vet hva de blir vurdert etter, eller hvilke mål de skal nå i undervisningen. Det blir også påpekt at kroppsøvingsfeltet er et felt med uklare grenser, og elevene opplever en usikkerhet knyttet til fagets innehold, og hvilken kapital som er gjeldende i møte med kroppsøvingsfeltet. Kroppsøving har historisk vært preget av idrettslige holdninger (Augestad, 2003, s. 115), men flere elever både i denne og andre studier ønsker at kroppsøving i større grad skal være preget av lek og alternative aktiviteter (Moen, 2018, s. 40). Elevene opplever en barriere i forbindelse med et idrettslig fokus som øker seriøsiteten og prestasjonspresset i faget. Dette er også medvirkende til at jenter trives mindre i faget enn guttene. Jentene i denne studien opplever at guttene med idrettskapital skaper et press og en forventning om å prestere på et nivå få jenter klarer å oppnå. Samtidig blir jentenes deltagelse i faget påvirket av de sementerte forventningene i samfunnet, der jenter skal opptre som sarte, yndige, med lite idrettslige ferdigheter, og guttene har hegemoni. Denne forventningen medfører at jentene ubevist gir guttene plass til å dominere i faget.
Nøkkelbegreper: Felt, habitus, kapital, doxa, vegring, motvilje, barriere, erfaring og opplevelse.