Det spesielle som det ordinære : Hva slags muligheter ligger i montessoriskolens elevsyn og organisering av undervisningen i forhold til å imøtekomme mangler som har blitt løftet frem i den nyere spesialpedagogiske debatten i Norge omhandlende tidlig innsats, kompetanse og barnets stemme?

Abstract

Oppgavens formål har vært å undersøke om montessoriskolens organisering av undervisning kan representere et alternativ til hvordan spesialundervisningen organiseres i den offentlige norske skolen i lys av at sistnevnte har fått mye kritikk i de senere årene. I undersøkelsen av dette, har jeg gjort et teoretisk dypdykk med utgangspunkt i det teoretiske idegrunnlaget til Maria Montessori, en italiensk lege og pedagog født i 1870. Hennes metode representerer en annerledes tilnærming til skole og undervisning. På mange måter kan man si at det er en pedagogikk som har sitt utspring i det spesialpedagogiske praksisfeltet i og med at det bygger på et elevsyn der det spesielle betraktes som det ordinære. Som et resultat av dette, mente Montessori at det var behov for en fornyelse av hele skolesystemet.

Det kan synes som om hennes påstand om behovet for fornyelse av hele skolesystemet er like aktuell skal vi tro det som har kommet frem i den siste tiden i norsk skoledebatt basert på ulike forskningsundersøkelser, rapporter og politiske dokumenter som har pekt på store mangler i spesialundervisningen i den offentlige norske skolen. Det kan late til at det nærmest har etablert seg en slags enighet om at denne ikke fungerer. Etter å ha sett nærmere på montessoripedagogikkens rammer for organisering av spesialundervisning ble det klart for meg hvordan sentrale momenter i denne pedagogikken på mange måter kan vise til en annen forståelse av det som gjerne pekes på som hovedårsaker til spesialundervisningens lave kvalitet i den offentlige norske skolen. Dette ble utgangspunktet for oppgavens problemstilling: Hva slags muligheter ligger i montessoriskolens elevsyn og organisering av undervisningen i forhold til å imøtekomme mangler som har blitt løftet frem i den nyere spesialpedagogiske debatten i Norge omhandlende tidlig innsats, kompetanse og barnets stemme?

I arbeidet med å undersøke dette har jeg blant annet tatt utgangspunkt i Montessoris egne beskrivelser. For å sette det hele inn i en mer moderne forståelsesramme og for å kunne sammenligne med prinsipper i den offentlige norske skolen i forhold til det spesialpedagogiske feltet, har også montessoriskolens egen læreplan blitt undersøkt. Oppgaven konkluderer med at det er mye å hente fra montessoriskolens elevsyn og metodiske tilnærming i spørsmålet om hvordan spesialundervisningen i den offentlige norske skolen kan bedres. Det synes derfor noe besynderlig at kritikerne ikke har vært mer opptatt av å undersøke hvordan spesialundervisningen i den offentlige skolen kan bedres i lys av bærende prinsipper i andre pedagogiske tradisjoner i det norske skolelandskapet, slik som i montessoriskolen og steinerskolen.