Show simple item record

dc.contributor.authorAggrey, Denis
dc.date.accessioned2021-04-23T13:15:12Z
dc.date.available2021-04-23T13:15:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2739381
dc.description.abstractFormålet med denne studien har vært å undersøke hvilken betydning bruken av læringsbrett kan ha for lærernes vurderingspraksis i matematikkfaget. Nyere forskning fokuserer på hvordan digitale verktøy virker inn på elevenes læringsprosesser, med lite oppmerksomhet på betydning av digital teknologi på lærernes vurderingspraksis. Med utgangspunkt i problemstillingen, er det formulert følgende forskningsspørsmål 1) Hvordan forstår lærerne vurdering for læring? 2) Hvordan arbeider lærerne med læringsmål i matematikk når de benytter læringsbrett? 3) Hvordan arbeider lærerne med tilbakemeldinger og fremovermeldinger når de benytter læringsbrett i matematikkundervisning? 4) Hvordan involveres elevene i matematikkfaget ved bruken av læringsbrett? Denne studien tar utgangspunkt i Lev Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori, og Black & Wiliams (2009) fem strategier for forståelse av vurdering for læring, med formål om å gi ytterligere innsikt i hvilken betydning bruken av læringsbrett kan ha for lærernes vurderingspraksis i matematikk. Grunnlaget for undersøkelse av problemstillingen er enkel casestudie basert på kvalitativ forskningsdesign. For denne studien er gruppeintervju benyttet som metode for datainnsamling. Resultatene fra studien viser at tilbakemelding er det fellestrekket som lærerne har i sin forståelse av hva vurdering for læring er. For lærerne dreier denne forståelsen seg om en kontinuerlig forbedring av elevenes læring. Likevel er det variasjon i hva lærerne legger i vurdering for læring, og det er til dels mangel på et felles språk knyttet til vurderingsfeltet og vurderingsforskriften. Undersøkelsen viser videre at lærerne mangler et tolkningsfelleskap og begrepsrepertoar på hva feedback innebærer. Videre opplever lærerne en større frihet i valg av innhold i matematikkundervisningen når de bruker læringsbrett enn tidligere. Muligheter som ligger i læringsbrett ved ulike apper har gjort at lærerne jobber bevisst med formidling av læringsmål og kriterier på måloppnåelse. Når det gjelder utarbeidelse av læringsmål og kriterier involveres elevene sjeldent i dette arbeidet. Undervisningstimene i matematikk følger en oppsatt mal som formidles av lærerne via en app på læringsbrett, noe som kan begrense elevens mulighet til medvirkning. Den tradisjonelle måten å gjennomføre undervisning er endret, men noen elementer av dette er å finne igjen i den digitale plattformen. Bruken av læringsbrett i undervisningen har generelt åpnet opp for flere andre måter å gi feedback til elevene på enn tidligere, for eksempel ved å spille inn lydfil som kommuniseres til elevene digitalt. Denne formen for å gi tilbakemeldinger brukes mest i lesing, og i mindre grad i matematikkfaget. Feedback som et område har også blitt nyansert i den forstand at noen av programvarene som elevene har tatt i bruk i matematikk, har funksjoner der elevene får automatiske tilbakemeldinger uavhengig av lærere. Det kommer også fram i studien at lærerne i for liten grad legger opp til interaksjon og dialog mellom elever og mellom lærer og elever, når læringsbrett benyttes i matematikkundervisning. Læringsbrett brukes noe i samarbeidslæring men den individualistiske tilnærmingen til problemløsning er fortsatt dominerende. Videre viser resultatene at bruken av læringsbrett i matematikkundervisning har medført at tilretteleggig av effektive klasseromsdiskusjoner i matematikkfaget er fraværende. Samtid som læringsbrett har gjort det mulig for nivådifferensiering av innholdet i matematikkundervisning sammenlignet med tidligere. Spill som benyttes via læringsbrett har fått en sentral rolle i matematikkundervisningen, og trekkes fram som en viktig digital ressurs. Det rapporteres om motiverte elever som synes at matematikk er gøy når spill brukes i undervisningen. Gjennom digitale ressurser kan elevene også jobbe med oppgaver på flere nivåer og få belønning basert på mengde oppgaver som utføres. Denne masteroppgaven bidrar til litteraturen om sosiokulturelt perspektiv på læring, forståelse av vurdering for læring som et prinsipp, og kan være av praktisk betydning for lærere og skoleledere som har ansvar for introduksjon av digitale verktøy og utvikling i norsk skolesystem.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandeten_US
dc.subjectLæringsbretten_US
dc.subjectvurdering for læringen_US
dc.subjectmatematikken_US
dc.subjectcasestudieen_US
dc.subjectdigital teknologien_US
dc.titleEn kvalitativ casestudie om hvilken betydning bruken av læringsbrett kan ha for lærernes vurderingspraksis i matematikken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber93en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record