Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSundby, Kristine Nymo
dc.date.accessioned2021-04-27T07:54:32Z
dc.date.available2021-04-27T07:54:32Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2739786
dc.descriptionMastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2020.en_US
dc.description.abstractNorsk: Temaet for denne masteroppgaven er elev–lærer-relasjoner sett fra elevens ståsted. Det har vært undersøkt om det er forskjeller på hvordan ulike elevgrupper vurderer sin relasjon til kontaktlærer, og om det er enkelte karakteristikker ved eleven som påvirker relasjonen i negativ eller positiv retning. Videre har det vært sett på om det er noen sammenfall mellom hvordan elev–lærer-relasjonen oppleves av eleven og hva slags faglig vurdering eleven får av kontaktlæreren. I denne undersøkelsen har det vært brukt en kvantitativ tilnærming ved å bruke data fra en større tverrsnittsundersøkelse fra 2018 gjennomført på 115 norske grunnskoler. Ved å ta utgangspunkt i elevens relasjonelle vurdering av kontaktlærer, har det vært brukt statistiske analyser for å besvare følgende problemstilling: Hvilke forskjeller er det mellom hvordan elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen vurderer relasjonen til kontaktlærer? Resultatene viser at den største forskjellen på de relasjonelle vurderingene er å finne i elevenes alder. Det som gjør seg tydeligst er at jo eldre elevene blir, jo lavere blir den gjennomsnittlige relasjonelle vurderingen. For å undersøke om det er andre karakteristikker ved elevene utover alder som kan påvirke kvaliteten på relasjonen med lærer ble det undersøkt hvordan elevene vurderte dette med bakgrunn i deres kjønn, språklige bakgrunn og om de hadde vedtak om spesialundervisning eller ikke. Her var det få funn som alene kunne tilsi at det påvirket relasjonen. Et annet sentralt funn i denne undersøkelsen er at det ikke er de elevene som får lavest faglig vurdering av kontaktlærer som oppgir dårligst elev–lærer-relasjon, men de elevene som faglig skårer under middels. For å undersøke hva slags praktisk betydning funnene fra de statistiske analysene kan ha for skolehverdagen har dette blitt sett i lys av teori om tilknytning og systemteori. Dette belyser de fordeler tilknytninger i skolen har, og risikoen om disse er mangelfulle. Gjennom systemteori anses de forskjellige elevkarakteristikkene som ble undersøkt som bestanddeler som sammen utgjør en helhet som påvirkes av konteksten eleven befinner seg i. For disse karakteristikkene kan ikke alene forutsi om elev–lærer-relasjonen blir god eller dårlig, men er den av en større forståelse som læreren må gjøre til en del av sitt arbeid med å skape tilknytninger med den enkelte elev for å støtte deres læring og utvikling gjennom hele grunnskoleløpet.en_US
dc.description.abstractEnglish: The theme for this thesis is student–pupil-relationships from the pupil’s point of view. It has been investigated if there are differences in how different groups of pupils evaluate their relationship with the teacher, and whether there are some characteristics of the pupil that affect the relationship in a negative or positive direction. Furthermore, it has been considered whether there is any coincidence between how the pupil–teacher-relationship is experienced by the pupil and what kind of academic assessment the pupil received from the teacher. This thesis applied a quantitative approach by using data from a larger cross-sectional survey from 2018 carried out in 115 Norwegian schools. Based on the pupil’s relational assessment of their primary teacher, statistical analysis answered the following problem: Which differences exist between how the students in primary school and middle school evaluate their relation to their primary teacher? The results show that the most significant difference in the relational evaluation is found in the pupils age. The result indicates that the older the pupil gets, the lower the relationship evaluation score. To investigate if other characteristics of the pupils, beyond their age, affect the quality of the pupil–teacher-relationship, this thesis examined how the pupils evaluated the relation based on their gender, linguistic background, and, if they were engaged in special educational lectures. These factors could not be connected directly to the differences in relations. Another significant result from this thesis shows that it is not the student with the lowest academic assessment that evaluate the pupil–-teacher-relationship the lowest. It is the students with an academic assessment below medium. To investigate what kind of practical impact the findings from these analyses could have in the classroom, has this been discussed with theory about attachment and system theory. This enlightens the benefits of attachment in school, and the risks if it is inadequate. Throughout system theory the different characteristics of the pupils is seen as parts of a bigger whole that is affected by the pupil’s context. These characteristics cannot by themselves tell if the pupil–teacher-relationship will be good or bad. They are a part of a bigger understanding that the teacher must implement in their work with attachment with every student, so the teacher can support the pupil’s development and learning throughout their years in school.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectMITOen_US
dc.subjectelev-læreren_US
dc.subjectrelasjoneren_US
dc.subjectkontaktlærereen_US
dc.titleElev–lærer-relasjoner på mellomtrinnet og ungdomsskolenen_US
dc.title.alternativePupil–teacher-relationships in primary and middle schoolen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber114en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel