Erfaringsbasert læring i Hæren, reaktivt eller fremoverlent?

Abstract

Organisasjoner har et ønske om å fremstå som en organisasjon som lærer, utvikler seg og utnytter det potensiale som finnes i organisasjonen. Endringsvillighet regnes som avgjørende for at organisasjoner skal være levedyktig. Hæren er tydelig på at de ønsker å fremstå som en lærende organisasjon. Det er utgitt formelle bestemmelser og føringer som gjelder læring og erfaringshåndtering, som avdelinger i Hæren må forholde seg til. I 2015 publiserte Forsvarssjefens internrevisjon resultatene fra en revisjonsrapport knyttet til erfaringshåndtering i Forsvaret. Denne rangerer organisasjonen relativt lavt på en modenhetsskala når det gjelder Forsvarets tilnærming til erfaringshåndtering. Av den grunn er det interessant å se på hvordan ledere i utvalgte avdelinger i Hæren, forstår og leder den erfaringsbaserte læringen, ca. fem år etter at rapporten ble publisert og flere bestemmelser og føringer er blitt gitt ut av Hærens ledelse. Med dette som bakgrunn er denne undersøkelsens problemstilling: Hvordan forstås og ledes erfaringsbasert læring på utvalgte ledelsesnivåer i Hæren? For å besvare denne problemstillingen er det utledet tre forskningsspørsmål: Hvordan opplever ledere at erfaring og læring ivaretas i avdelingen? Hvilke utfordringer opplever lederne at de har når det gjelder å lære av erfaring? Hvordan håndteres nesten uhell, uønskede hendelser og ulykker, og i hvilken grad benyttes læring av tidligere hendelser/ulykker? For å på best mulig måte besvare problemstillingen, er hovedvekt lagt på anerkjent læringsteori. Formelle og uformelle organisasjonstrekk belyser det organisasjonsteoretiske perspektivet, og sammen med relevant ledelsesteori danner dette det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen. Valgt metode for denne undersøkelsen er dybdeintervju av åtte ansatte, ved to ulike avdelinger i Hæren. Informantene er ansatt på fire ulike organisatoriske ledelsesnivå, som gjør at problemstillingen vil bli belyst fra ulike perspektiver. Med bakgrunn i funnene i denne undersøkelsen, kan det tyde på at Hæren på flere områder er på riktig vei til å videreutvikle en lærende organisasjon. Likevel fremstår det som tydelig at de mangler et helhetlig system for ivaretakelse av erfaringshåndtering, som er kommunisert og forankret i hele organisasjonen. Det fremstår sånn sett som om Hæren har et klart potensial for å unytte erfaringer som gjøres i organisasjonen.

Engelsk sammendrag (abstract) Organizations have a desire to appear as an organization that teaches, develops and exploits the potential that exists within the organization. Willingness to change is considered crucial for organizations to be viable. The Army is clear that they want to appear as a learning organization. Formal provisions and guidelines regarding learning and experience management have been issued, which departments in the Army must relate to. In 2015, the Chief of Defense Internal Audit published the results of an audit report related to experience management in the Armed Forces. This ranks the organization relatively low on a maturity scale when it comes to the Armed Forces' approach to experience management, five years after the report was published and several regulations and guidelines have been issued by the Army leadership. With this as a background, this thesis statement is: How is experience-based learning understood and managed at selected leadership levels in the Army? To answer this thesis statement, three research questions have been derived: How do leaders feel that experience and learning are taken care of in the department? What challenges do leaders experience when it comes to learning from experience? How are almost mishaps, adverse events and accidents handled, and to what extent is learning from past incidents / accidents used? In order to answer the problem in the best possible way, emphasis is placed on recognized learning theory. Formal and informal organizational features illuminate the organizational theoretical perspective, and together with relevant management theory, this forms the theoretical basis for the study. The research design for this study is an in-depth interview of eight employees at two different departments in the Army. The informants are employed at four different organizational management levels, which means that the problem will be elucidated from different perspectives. Based on the findings of this study, it may indicate that the Army is in several areas on the right path to further developing a learning organization. Nevertheless, it seems clear that they lack a comprehensive system for managing experience management, which is communicated and anchored throughout the organization. It appears as if the Army has a clear potential to utilize the experience gained in the organization.