Selvledelse i skolen
Abstract
I denne avhandlingen undersøker vi selvledelse hos lærere på 1. til 7. klassetrinn, om rammene de jobber innenfor påvirket muligheten å være selvledende og om det er forskjeller mellom Oslo og Sarpsborg kommune, kjønn, alder eller stilling. Oppgavens problemstilling er formulert som følger: Hvor selvledende er lærere og hvordan blir muligheten til å være selvledende påvirket av krav og komplekse omgivelser? Er det forskjeller mellom lærere i Oslo og Sarpsborg kommune, aldersgrupper, kjønn eller stilling? For å besvare problemstillingen har vi formulert følgende forskningsspørsmål: Hva sier lærernes arbeidsmetoder og atferd oss om lærernes grad av selvledelse? Hvilke rammebetingelser i lærernes omgivelser påvirker muligheter til å være selvledende? Kan vi identifisere ulike tendenser mellom lærere i Oslo og Sarpsborg kommune, eller mellom lærernes kjønn, alder og stilling? I oppgaven har vi benyttet triangulering av metoder, med en kombinasjon av en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse. Det er videre benyttet blandede analysestrategier. Data fra den kvalitative undersøkelsen er analysert med en hermeneutisk fenomenologisk analysestrategi og data fra den kvantitative undersøkelsen er analysert med bruk av hypotesetesting. Vi har benyttet teori om selvledelse og det instrumentelle perspektivet inkludert New Public Management, målstyring og kontroll og styringssystemer. Videre er det benyttet motivasjonsteorier som inkluderer Herzbergs to-faktorteori og Public Service Motivation. Begrepene tillit-mistillit og arbeidsglede er gjort rede for, da disse er sentrale for undersøkelsen. Oppgavens konklusjon viser at lærerne i denne studien totalt sett skårer tett opp under det vi beskriver som høy grad av selvledelse. Vi har fått resultater som viser at muligheten til å være selvledende blir påvirket som følge av en stor arbeidsmengde og en kompleks stilling og vi har identifisert forskjeller mellom kommuner, aldersgrupper og kjønn. Abstract
In this thesis, we examine self-management among teachers from 1st to 7th grade, whether the framework they work within affect the possibility of being self-leading and whether there are differences between Oslo and Sarpsborg municipality, gender, age or position. The problem definition of the thesis is formulated as follows: How self-leading are teachers and how is the opportunity to be self-leading affected by requirements and complex environments? Are there differences between teachers in Oslo and Sarpsborg municipality, age groups, gender or position? To answer the problem definition, we have formulated the following research questions: What does teachers work methods and behavior tell us about their degree of self-management? What framework conditions in the teachers' environment affect opportunities to be self-leading? Can we identify different tendencies between teachers in Oslo and Sarpsborg municipality, or between teachers' gender, age and position? In the thesis we have used triangulation of methods, with a combination of a qualitative and a quantitative study. Mixed analysis strategies have also been used. Data from the qualitative study have been analyzed with a hermeneutic phenomenological analysis strategy and data from the quantitative study have been analyzed using hypothesis testing. We have used the theory of self-management and the instrumental perspective including New Public Management, goal management and control and management systems. Furthermore, motivation theories have been used, which include Herzberg's two-factor theory and Public Service Motivation. The concepts of trust-mistrust and job satisfaction are explained, as these are central to the survey. The conclusion of the thesis shows that the teachers in this study overall score close to what we describe as a high degree of self-management. We have results that show that the opportunity to be self-leading is affected as a result of a large workload and a complex position and we have identified differences between municipalities, age groups and gender.
Description
Dybdemaster