Framstillinger av klimaendringer i norsk sakprosa for barn og unge: En studie av Før øya synker (2018) og Hva er greia med klima? (2019)

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven omhandler en studie av Før øya synker: En klimadokumentar (2018) av Teresa Grøtan og Hva er greia med klima? (2019) av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl. Temaet for oppgaven er framstilling av klimaendringer i nyere norsk sakprosa for barn og unge. Jeg undersøker hvordan fagstoff om klimaendringer framstilles gjennom visuelle og verbalspråklige elementer, og hvordan naturen og menneskets rolle i relasjon til klimaproblematikken blir framstilt. Bøkene presenterer klimaendringstematikken gjennom ulike formuttrykk og gjør tydelige henvendelser til leseren ut fra dette. Før øya synker har en dokumentarisk framstilling, mens Hva er greia med klima? formidler kunnskap i tegneserieformat. De teoretiske perspektivene er tilknyttet ulike fagfelt. Ettersom bøkene i mitt utvalg er sakprosatekster, ser jeg disse i lys av særtrekk som den tidligere forskningen på sakprosa for barn og unge har bidratt med. For å undersøke hvordan bøkene formidler kunnskap gjennom flere modaliteter anvender jeg multimodalitetsteori og begreper fra bildebokteori. Det viktigste teoretiske bidraget finner jeg i en økokritisk tilnærming, der begreper innenfor økokritikkens diskurs blir viktige for å belyse hvordan forholdet mellom natur og menneske blir framstilt i de to bøkene. Begrepene er også sentrale i den økokritiske NatCul-matrisen (NaChiLitCul, u.å.-c) som utgjør ett av mine to analyseverktøy. Det andre analyseverktøyet jeg benytter er utviklet for analyse av sakprosa for barn (Goga, 2019, s. 15). Gjennom analysetilnærmingen finner jeg at Før øya synker og Hva er greia med klima? framstiller klimaendringene på ulik måte. Før øya synker presenterer virkelighetsnære og personlige fortellinger tilknyttet dramatiske erfaringer med klimaendringer. Den objektive kunnskapen vektlegges også, og er framstilt gjennom kunnskapskilder forbundet med høy validitet. Hva er greia med klima? utnytter tegneseriemediets muligheter. Den omfattende kunnskapsmengden i boka blir hovedsakelig formidlet gjennom fiktive karakterer og en konstruert dialog i snakkebobler. Tegneseriens tradisjonelle ruteinndeling utnyttes også til visuell framstilling av objektivt fagstoff. Boka har et naivistisk og stilisert formuttrykk, der antropomorfisering av natur og dyr er et viktig grep. Den underholdende og tidvis humoristiske framstillingen bidrar til popularisering av fagstoffet i denne boka. I et økokritisk perspektiv finner jeg at forholdet mellom natur og mennesker er sammenfallende i de to bøkene. De understreker viktigheten av en bevegelse bort fra det antroposentriske verdensbildet, i retning økosentrisme. De formidler en tydelig appell til den unge leseren og fastslår at ungdom er avgjørende i arbeidet med klimaspørsmålene i framtida. Mine analyser viser at begge bøkene gir muligheter for dannelse i retning miljøbevissthet og støtter med dette opp om sakprosaens dannelsespotensiale i forbindelse med klimaproblematikken.

English: This thesis discusses the nonfictional books Før øya synker: En klimadokumentar (2018) by Teresa Grøtan and Hva er greia med klima? (2019) by Ole Mathismoen and Jenny Jordahl. The purpose of the thesis is to address climate change in Norwegian nonfictional books of children’s literature. The thesis explores how the texts impart knowledge through visual and verbal strategies. It investigates how the texts portray the relationship between human beings and nature in relation to climate change. In different ways the books address climate change and engage the young reader. Før øya synker is a documentary, while knowledge is conveyed through the medium of comics in Hva er greia med klima?. The theoretical background is related to different fields of science. The scientific field of children’s nonfictional literature has presented certain distinctive features that I will actualize in conjunction with the two texts. I apply perspectives from multimodal theory and concepts from theory on picturebooks to comment on how the texts impart knowledge through several modalities. The most important theoretical contribution in this thesis is the ecocritical approach. Concepts within the discourse of ecocriticism become important for my investigation of how the two books portray the relationship between nature and human. These concepts are an important part of the ecocritical NatCul-matrix (NaChiLitCul, u.å.-c), which constitutes one of my two analytic tools. The other one is applicable to analysis of nonfictional texts for children and young adults (Goga, 2019, s. 15). Through the analytical approach I find that Før øya synker and Hva er greia med klima? depicts climate change in different ways. Før øya synker presents realistic and personal stories associated with dramatic experiences of climate change. The factual knowledge is also emphasized and is imparted through different sources of knowledge associated with high validity. Hva er greia med klima? make use of the opportunities of the medium of comics. The text contains an extensive amount of knowledge which is mainly conveyed through fictional characters and a dialogue presented in speech balloons. The traditional sequence of panels of images is used to visualize factual knowledge. This book has a naivistic and fictive form of expression that also includes anthropomorphism of nature and animals. In this book the popularization of facts is achieved by the contribution of entertaining and humoristic strategies. From an ecocritical perspective I find that the relationship between nature and human beings is coinciding in the two texts. Both emphasize a movement away from the anthropocentric worldview towards ecocentrism. They convey a clear encouragement to the young reader and state that young adults are crucial in the work on climate issues in the future. My analysis show that the two texts offer opportunities for environmental awareness. Thereby they support on the educational potential of nonfictional literature in the work with climate issues.