Anerkjennelse i en standardisert verden

Abstract

Norsk: I denne masteroppgaven i tilpasset opplæring har jeg anvendt Axel Honneths sosial filosofi og kritiske teori for å tilnærme meg to fenomener, anerkjennelse og kartlegging. Formålet med oppgaven har vært å løfte frem og diskutere barnehagelæreres perspektiver rundt de standardiserte kartleggingsverktøy som er tilgjengelig i deres barnehager og se dem i lys av Honneths anerkjennelses teori og den tre sfærer. Ved å intervjue tre barnehagelærere har jeg fått tilgang til deres opplevelser av og erfaringer rundt tematikken, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan bruken av standardiserte kartleggingsverktøy forståes i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Oppgaven er preget av en abduktiv tilnærming som i dette prosjektet innebærer at teorien jeg har valgt har et dialektisk forhold til empirien, der teorien skaper en forståelse av tankene og meningene som ble delt av deltakerne i prosjektet. På bakgrunn av oppgavens funn kan det virke som at anerkjennelsesteorien til Honneth kan ses i relasjon med barns og barnehagelæreres selvtillit, selvaktelse og selvverdsettelse. Det kommer frem at deltakernes kunnskap om hvilke berikelser eller begrensninger standardiserte kartleggingsverktøy innehar kan være et bidrag til videre tenkning innenfor kartleggingsdebatten i barnehagefeltet og for pedagogisk praksis. Honneth sitt perspektiv kan åpne for å se deltakernes uttalelser opp mot nye måter å tenke om kompetanse hos barnehagelærere og kvalitet i barnehagen. Sett gjennom Honneths anerkjennelsesteori kan det belyse flere sider av tematikken ved å redegjøre for hvilke vilkår som er forutsetninger for anerkjennelse. Det skaper også en mulighet for diskusjon om standardisert kartlegging er i tråd med nordisk barnehagetradisjon og begreper som anerkjennelse, inkludering og danning. Deltakernes uttalelser viser at rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) mangler presisering for hvor en profesjonsutøver skal posisjonere seg i forhold til rammeplanens føringer og stortingsmeldinger som fremmer kartlegging av barns ferdigheter med standardiserte verktøy.

English: In this master's thesis in adapted education, I have applied Axel Honneth's social philosophy and critical theory to approach two phenomena, recognition and mapping. The purpose of the thesis has been to highlight and discuss kindergarten teachers' perspectives on the standardized mapping tools available in their kindergartens and see them in the light of Honneth's theory of recognition and the three spheres. By interviewing three kindergarten teachers, I have gained access to their experiences and experiences around the topic, based on the following problem: How can the use of standardized mapping tools be understood in light of Axel Honneth's recognition theory. The thesis is characterized by an abductive approach which in this project means that the theory I have chosen has a dialectical relationship to the empirical, where the theory creates an understanding of the thoughts and opinions that were shared by the participants in the project. Based on the findings of the thesis, it may seem that Honneth's theory of recognition can be seen in relation to children's and kindergarten teachers' self-confidence, self-esteem and self-esteem. It emerges that the participants' knowledge of the enrichments or limitations of standardized mapping tools can be a contribution to further thinking within the mapping debate in the kindergarten field and for pedagogical practice. Honneth's perspective can open up to see the participants' statements towards new ways of thinking about competence in kindergarten teachers and quality in kindergarten. Seen through Honneth's theory of recognition, it can shed light on several aspects of the topic by explaining the conditions that are prerequisites for recognition. It also creates an opportunity for discussion about whether standardized mapping is in line with the Nordic kindergarten tradition and concepts such as recognition, inclusion and education. The participants' statements show that the framework plan for the kindergarten's content and tasks (Kunnskapsdepartementet, 2017) lacks clarification of where a professional should position himself in relation to the framework plan's guidelines and reports to the Stortingsmeldinger that promote mapping of children's skills with standardized tools.