Show simple item record

dc.contributor.authorZimmermann, Barbara
dc.contributor.authorWedul, Sari J.
dc.contributor.authorJohnsen, Kaja
dc.contributor.authorStrømseth, Thomas H.
dc.contributor.authorØsterhus, Benedicte
dc.date.accessioned2015-03-05T10:05:05Z
dc.date.available2015-03-05T10:05:05Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationZimmermann, B., Wedul, S.J., Johnsen, K., Strømseth, T.H. & Østerhus, B. (2014). Hjortens trekkmønster skaper forvaltningsutfordringer i Hedmark. In T. Storaas & K. Langdal (Eds.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad (s. 145-159). Vallset: Oplandske Bokforlag.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7518-223-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/278484
dc.description.abstractJaktstatistikken fra Hedmark fylke tilsier at hjorten er tilbake for godt i Hedmark og befinner seg i en sterk vekstfase. Med det følger mange forvaltningsutfordringer. Vi har studert hjortens forflytningsmønster og trekkatferd ved å merke 51 hinder med GPS på fire merkeplasser i henholdsvis Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Stange kommune. De aller fleste hindene oppholdt seg i et sommerområde som var atskilt fra vinterområdet. Avstanden mellom de to områdene var gjennomsnittlig lenger enn for hinder merket på Vest- og Sørlandet. For tre av hindene var avstanden rundt 100 km. På trekkruten var hindene innom forskjellige kommuner, og totalt ble vårt studieområde utvidet fra de fire vinterkommunene til 29 kommuner for hele året. Vi anbefaler derfor en mer regional forvaltning av hjorten enn dagens forvaltning på eiendoms- eller kommunenivå. Innmark og fôringsplasser ble flittig brukt av hindene, og da spesielt nattestid. Overvåkning av fôringsplasser for elg som opprinnelig ble etablert for å redusere trafikkulykker og beiteskader i skogen, viste at hjorten var til stede på samtlige plasser langs Glommas hoveddalføre i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Mye tyder på at hjorten har tatt over flere plasser, og at elg og hjort til en viss grad unngikk hverandre i tid og rom. Det kan tenkes at hjorten kan minske den ønskede effekten av vinterfôring av elg. Hvis vinterfôring skal fortsette, anbefaler vi å legge ut flere siloballer samtidig per fôringsplass for å sikre elgens tilgang til fôr.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherOplandske bokforlagnb_NO
dc.titleHjortens trekkmønster skaper forvaltningsutfordringer i Hedmarknb_NO
dc.typeChapternb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.source.journalIkkje berre ulv og bly : glimt frå forskninga på Evenstadnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record