Et nytt verktøy i verktøykassa - Omvendt musikkundervisning i grunnskolen
Abstract
Norsk:
Begrepet omvendt undervisning rommer en omorganisering av den tradisjonelle undervisningen, der man flytter hele eller deler av lærerens kunnskapsoverføring over til andre medier elevene får tilgang til. I omvendt undervisnings opprinnelige form får elevene gjerne i lekse å se en undervisningsfilm, og tiden i klasserommet frigjøres til praktiske læringsaktiviteter med læreren som veileder heller enn foreleser. I løpet av de siste årene har definisjonen av omvendt undervisning utvidet seg til å omfatte flere organiseringsformer, alle med mål om å bruke tiden med elevene best mulig. Metoden er hittil mest brukt i teoretiske fag som matematikk og andre realfag, og er på vei inn i andre, mer dialogbaserte fag som språk- og samfunnsfag. I denne oppgaven utforsker jeg hvordan metoden kan fungere i et praktisk-estetisk fag som grunnskolens musikkfag og hvordan dette avhenger av de ulike fagområdene også innenfor musikkfaget.
For å besvare dette har jeg studert litteratur om metoden, litteratur om digitale verktøy i skolen og i musikkfaget og litteratur om læring og undervisning. Jeg har også gjennomført kvalitative intervju med tre musikklærere med erfaring fra omvendt musikkundervisning i grunnskolen. Jeg har hatt et fenomenologisk utgangspunkt for disse intervjuene, og jeg har ønsket å få mer informasjon om nettopp disse tre lærernes praksiser, erfaringer og opplevelser av omvendt musikkundervisning.
I denne oppgaven drøfter jeg i hvilken grad det er hensiktsmessig å bruke omvendt undervisning som metode i musikkfaget. Jeg trekker fram positive effekter beskrevet i både litteraturen og i intervjuene; som økt motivasjon for både lærer og elever, mer tid til veiledning og differensiering, verdien praktiske aktiviteter kan ha og hvordan metoden kan bidra til økt digital kompetanse. Arbeid med denne undervisningsmetoden ser allikevel også ut til å bringe med seg enkelte utfordringer, og jeg argumenterer i oppgaven for en kritisk holdning til undervisningsmetode. Kompleksiteten i musikkfaget og i enhver undervisningssituasjon taler, slik jeg ser det, for en verktøykasse av flere metoder, heller enn å lete etter en metodisk norm. Omvendt undervisning har allikevel flere tydelige fordeler, og ser ut til å kunne bidra til å løse enkelte utfordringer i norsk skole. Jeg mener derfor omvendt undervisning bør inkluderes som ett av flere verktøy, og brukes der læreren vurderer det riktig; der læreren selv er engasjert, der undervisningsinnholdet passer til slike formidlingsmedier, der rammefaktorene tillater effektivt arbeid med slike verktøy. Her blir omvendt undervisning en del av en mer omfattende tilnærming til digitale verktøy i undervisningen; blandet læring. The term flipped classroom describes a reorganization of the traditional class by moving the teachers lecture to other formats, such as video, and moving the homework into the classroom. The time usually used to deliver content is then available to use for different guided or independent learning activities, individual or group based, and the teacher is able to participate, interact with and help each student instead of lecturing. In recent years, the definition of the flipped classroom has broadened and does not necessarily involve homework, but the focus remains on freeing up time for activities and letting the teacher use his or her time for guidance rather than lecture. While this method of teaching has been most common in science and mathematics, teachers in subjects as language and social science have recently also started to adopt elements from this method. In this master thesis, I aim to see how the flipped classroom method can be used in Norwegian primary and secondary school music education, and in which areas of the music class it is best used.
To address this subject, I will discuss literature about the flipped classroom, about digital media in education and in music education specifically and literature about teaching and learning. I have interviewed three teachers who have implemented elements of flipped classroom in their music classes, and through a phenomenology as a starting point, I have aimed to learn about these three teachers experiences with flipping their music classrooms.
In this thesis, I discuss to which extent flipped classroom should be implemented in the music classroom. I describe some of the positive effects mentioned in both literature and by the teachers interviewed, including a rise in motivation, more time for guidance, interaction and differentiation, the value of learning through practical activities and how this method can help increase digital competence. The flipped classroom also seems to give both teacher and students some difficulties, which is discussed in the thesis, and I therefore argue for a cautious use of this teaching method. The complexity of teaching music is a reason for having a repertoire of teaching methods rather than depending on just one. Flipping the classroom does seem to have several positive effects, and can possibly better some of the difficulties seen in Norwegian schools. I therefore believe that the flipped classroom should be included as one of the different methods in the teachers repertoire and be used when the teachers considers it to be right; when the teacher is motivated for it and where the surroundings, equipment, subject content and other factors makes flipping the classroom a good solution. This makes the flipped classroom part of another method; the blended learning method.
Description
Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014.