Verdig død og lindrende sedering – et anliggende for kreftsykepleier?

Abstract

Bakgrunn: Noen kreftpasienter opplever store fysiske smerter ved livets slutt til tross for stor innsats med smertebehandling. Disse kan tilbys lindrende sedering som svekker bevisstheten. Norge har liten bruk av lindrende sedering, men det er en del av palliasjonen og en forholdsvis ny etablert medisinsk behandling. Det har vært en del forvirring og debatt rundt lindrende sedering, noe som medførte at den norske legeforening ga ut retningslinjer for lindrende sedering i 2001. Kreftsykepleieren har en sentral rolle i behandling og pleie av kreftpasienter ved livets slutt og skal bidra til en verdig død gjennom den omsorg hun gir og de kunnskaper hun innehar om lindrende sedering. Hensikt: Formålet med oppgaven er å gi kreftsykepleiere en bevisstgjøring og innsikt rundt begrepet lindrende sedering. Jeg vil vise hvordan kreftsykepleier kan bidra til en verdig død. Metode: Oppgaven er et litteraturstudie med granskning av forskningartikler fra ulike databaser, pensumlitteratur og selvvalgt litteratur. I tillegg bruker jeg min egen erfaring som sykepleier. Resultat: Lindrende sedering blir ofte sammenlignet og forvekslet med eutanasi og det er en hårfin grense mellom de to begrepene hvor prinsippet om den dobbelte effekt vektlegges. For å sikre pasientens verdighet må pasientens autonomi vektlegges og informasjon om lindrende sedering må komme så tidlig at pasienten er i stand til å ta egne valg. For at kreftsykepleieren skal kunne yte omsorg og bidra til en verdig død kreves det oppdatert forsknings basert kunnskap om lindrende sedering. En av oppgavene til kreftsykepleier bør være å sikre pasienten autonomi ut i fra hva som er pasientens definisjon på hva verdighet er for ham/henne. Kreftsykepleier har også en viktig rolle i det tverrfaglige team og beslutningsprosessen fordi det er hun som har den daglige kontakten med pasienten og pårørende. Konklusjon: Pasientens autonomi er en avgjørende faktor i forhold til hvorvidt lindrende sedering bidrar til en verdig død eller ikke. Dette fordi verdighet er en subjektiv vurdering gjort av hver enkelt pasient. Autonomi oppnås ved at informasjon kommer i en så tidlig fase at pasienten fortsatt er i stand til å ytre sine ønsker. Kreftsykepleieren har en viktig rolle i beslutningsprosessen ved at hun kjenner pasienten og at hun har god kompetanse om lindrende sedering og fungere som et bindeledd mellom pasient, pårørende og legen. Det kreves gode retningslinjer om lindrende sedering for å unngå usikkerhet rundt lindrende sedering og eutanasi.

English summary. Background: Many cancer patients suffer excruciating pain toward the end of their lives, even while heavily medicated. These patients may be offered palliative sedation, which dulls the senses and diminishes consciousness. An established medical treatment, palliative sedation in Norway is relatively new and we make little use of it. In 2001, the Norwegian Medical Association published guidelines on palliative sedation for dying patients due to the confusion an debates of the differences between sedation and euthanasia. The cancer nurse has a central role to play in the treatment and care of palliative patients. It is a huge responsibility for the nurse to facilitate a dignified death through the care she provides and the knowledge she has of palliative sedation. Purpose: The purpose of this study is to provide cancer nurses with awareness and insight into palliative sedation. I want to show how a cancer nurse can contribute to a dignified death. Method: This study is reference-based with investigation of research articles from different databases, textbooks and self-selected literature. In addition I use my own experience as a nurse. Results: Palliative sedation is often compared or confused with euthanasia and there is a fine line between the two terms. The nurse should be able to provide care and contribute to a dignified death. This requires updated knowledge of palliative sedation. The cancer nurses should ensure that the choice of palliative sedation is an autonomous decision by the patient. The cancer nurse also plays an important role within the interdisciplinary team and the decision-making process because it is she who has the daily contact with the patient and their relatives. Conclusion: The patient’s autonomy is a decisive factor in whether palliative sedation contributes to a dignified death or not. This is because a dignified death is a subjective decision made by each patient. Autonomy is achieved by early dissemination of information to the patient so that the patient is able to make his/her own decisions. The cancer nurse has a very important role in this decision process since she is the one who knows the patient. She should have thorough knowledge of palliative sedation, medications and the prognosis. She is also the connection between the patient, relatives and the doctor. Detailed and updated guidelines about palliative sedation are needed to avoid uncertainty and confusion with euthanasia