Å sette sammen det sammensatte. En undersøkelse av hvordan hovedområdet komponering i Musikk fordypning 1 forberedes og synliggjøres i videregående skolers lokale fagplaner.

Abstract

Norsk sammendrag: Denne masteroppgaven undersøker norske videregående skolers lokale læreplaner – fagplanene – for hovedområdet komponering i Musikk fordypning 1, gjeldende for undervisningsåret 2013/2014. Utgangspunktet for oppgaven ligger i en antagelse om at det erfares betydelig forskjeller i musikkfagenes undervisningspraksis, på landsbasis. I arbeidet har jeg valgt å undersøke hvordan undervisningen planlegges, og da videre om hovedområdet er tenkt som et undervisningsfag avgrenset i tid, eller om det formuleres større visjoner på vegne av elevene, som fremtidige, profesjonelle komponister. Oppgavens teoridel er i hovedsak todelt. Først presenteres det historiske perspektivet på undervisningsfaget komponering. Deretter følger en større teoridel hvor begrepet komponering undersøkes, som ledd i å frembringe forståelser av og for hva komponering kan være. Deretter følger en presentasjon av Frede V. Nielsens (1998) perspektiver på musikkdidaktikk. Materialet danner videre grunnlaget for en prosessmodell, hvor jeg forsøker å illustrere komponeringsprosessens kontinuum, der hvor undervisningsfag og basisfag går inn i og over i hverandre. Til sist i teoridelen beskrives læreplanbegrepet, med hovedvekt på Hanken og Johansens (1998, 2013) redegjørelser. 14 skoler har bidratt til dette prosjektet. På forespørsel har disse oversendt egne fagplaner, slik at jeg kan beskrive og sammenligne fagplanenes tekstuelle innhold. Teorikapitlene danner perspektivet for dette datamaterialet, og gjennom denne prosessen vil et bilde av det planlagte hovedområdet komponering tegnes. Jeg har også gjennomført tre intervjuer med utvalgte informanter, mest for å få frem perspektiver fra faglærernes eget forhold til fagplanen. Gjennom dette vil oppgavens problemstillinger besvares, og konklusjonen gir dermed et utgangspunkt for videre forskning på komponering i videregående opplæring. Konklusjonen avslører et hovedområde som later til å være prisgitt læreren – hvem enn det måtte være – og dennes evne til å forvalte faget. Det er store ulikheter i planarbeidet for hovedområdet, til tross for at de ulike skolene forholder seg til det samme Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er i de fleste tilfeller lite som peker på hovedområdet som et grunnlag for en senere profesjon. For å styrke hovedområdet bør det igangsettes et større evalueringsarbeid av hele musikkfaget i videregående opplæring, både for å styrke faget i seg selv, og for å øke bevisstheten om musikkfagets eksistens, i skolen og i samfunnet.

English abstract: Composing complexity. This thesis examines local curricula in Norwegian high schools for the composition subject in Musikk fordypning 1 (i.e. Music specialization), for the academic year 2013/2014. The hypothetic assumption for this thesis is that students experience differences in how the music subjects are being taught nationwide. In my research I have chosen to study how teaching is planned, and whether composition is intended as a teaching bounded in time, or if there are formulations of bigger visions on behalf of the students, as future professional composers. Several factors are taken into consideration in order to investigate these issues. The theoretical part of this thesis is twofold. First I present a historical perspective on composition as a subject. Next I present a theoretical chapter where the concept of composition is examined in an effort to recognize understandings of what composition can be. Also music didactics according to Frede V Nielsen (1998) is represented in this chapter. Based on this material I present a process model where I illustrate the continuum of the composition process, where composition as school subject and as basic subject meet and overlap. Finally, this theoretical chapter explains the curriculum concept, with emphasis on the accounts of Hanken and Johansen (1998, 2013). In this project 14 schools nationwide have contributed with their local curricula, on my request, allowing me to describe and compare the curricula´s textual contents. The theoretical chapters form the perspective for this data material and thereby this process will draw a picture of the planned composition subject. I have also conducted three interviews with selected informants, with the intention to get to know the perspectives of the teachers´ own relationship with the curriculum. Through this, the thesis issue is being disclosed and the conclusions provide a starting point for further research on composition in high school. The conclusion of this thesis reveals an impression of a composition subject left on it´s own, in the hands of the individual teacher, who that may be. There are large disparities in how the composition subject is being planned in high school, in spite of one common National curriculum for knowledge promotion. In most cases there is little that points out the composition subject as being a basis for a subsequent profession. To enforce the composition subject there should be initiated a major evaluation work of the entire field of music in high school, both to strengthen the music subject in it self, and to raise awareness about the music subject´s existence, in school and in society.