Politikerrollen i kommunale organisasjonsmodeller - en komparativ analyse av organisatoriske faktorers betydning for polikerrollen i Gjerdrum og Nannestad kommuner

Abstract

I denne studien har vi sammenlignet to kommuner med ulike politiske styringsmodeller. Begge kommuner er organisert etter formannskapsprinsippet. Nannestad kommune har en tradisjonell hovedutvalgsmodell og Gjerdrum kommune har en strategiorientert variant av komitémodellen. De to kommunene har flere likhetstrekk med tanke på geografi og demografi, men skiller seg vesentlig fra hverandre i forhold til søken og valg av politisk organisasjonsmodell. Gjerdrum kommune har siden de forlot den tradisjonelle hovedutvalgsmodellen vist stor reformiver og søkt nye styringsmodeller som tilrettelegger for strategisk og overordnet politikk. Nannestad kommune har på den annen side vært lojal mot hovedutvalgsmodellen. Vi ønsket å studere hvilken betydning organisatoriske faktorer har for lokalpolitikernes opplevelse av og erfaring med den demokratiske styringen. For å få svar på dette har vi valgt å se på de folkevalgtes erfaringer i lys av tre dimensjoner: 1. Sektorisering og helhetstanken 2. Forholdet politikk og administrasjon 3. Kommunal saksbehandling og ledelse Problemstillingen vår var å se på hvordan lokalpolitikerne opplever det politiske arbeidet og handlingsrommet i henholdsvis en strategiorientert komitémodell og i en kommune med mer tradisjonell sektororientert hovedutvalgsmodell. Datainnsamlingen ble gjort ved bruk av Questback der lokalpolitikerne i de to kommunene ga uttrykk for i hvilken grad de sa seg enig eller uenig i en rekke påstander. Forskjeller i opplevelse av den demokratiske styringen, som konsekvens av ulik politisk styringsstruktur, har vi sett i lys av intensjonene med kommuneloven og reformer innen New Public Management. Reformene har inspirert offentlig sektor med tanker om å effektivisere og skape politiske strateger som driver helhetlig politikk.I vår undersøkelse har vi gjort funn som tilsier at en komitémodell gir mindre sektorisering og er mer strategisk- og helhetsorientert enn en hovedutvalgsmodell. Videre har vi funn som tilsier at skillet mellom administrasjon og politikk er tydeligere i komitémodellen enn i hovedutvalgsmodellen. I vår undersøkelse fant vi også en klar indikasjon på at man i en hovedutvalgsmodell, i langt større grad enn i en komitémodell, hadde en oppfatning av at viktige beslutninger ble fattet i andre politiske organer enn kommunestyret. Videre fant vi at viktige politiske saker i større grad i en hovedutvalgsmodell er ferdig debattert før behandlingen i kommunestyret. Funnene er i tråd med våre forventinger om funn og samsvarer med de intensjoner man hadde med kommunelovreformene på 1980- og 1990- tallet. Vi fant derimot kun små variasjoner i politikernes opplevelse av de politiske skillelinjene, i forhold til grad av samhandling og informasjonsflyt mellom politikk og administrasjon og administrasjonens mulighet for initiativ og påvirkning av det politiske nivå. Det var også små variasjoner i forhold til om politikerne bare får saker av overordnet karakter uten reelt lokalpolitisk innhold. Politikere i komitémodellen opplevde den politiske saksbehandlingen som noe mer tidseffektiv enn politikerne i hovedutvalgsmodellen. Dette er ikke i samsvar med andre undersøkelser på fagfeltet. I vår undersøkelse har vi altså sett på strukturelle og organisatoriske faktorers betydning for lokalpolitikernes opplevelser for noen sentrale dimensjoner innfor den demokratiske styringen. Vi fant noen av de forskjellene vi forventet, men ikke alle. Vi har redegjort for dette i studien. Studien vår som er basert på kvantitativ analyse av kategoriserte svaralternativer, fra to ulike grupper, gir liten dybdeinnsikt. Vi har derfor vært oppmerksom på at også andre forklaringsparametere kan ha hatt betydning for resultatene, og kan derfor ikke utelukke at andre forhold har påvirket svarene.

Abstract In this study, we conducted a comparison between two municipalities, with different political organizations. Both municipalities are organized by the most common principle in Norway; “formannskapsmodellen”. Nannestad Municipality is traditionally organized with “standing committees” (hovedutvalgsmodell) and Gjerdrum Municipality has implemented a strategy oriented type with no standing committees. The two municipalities have several similarities in terms of geography and demographics, but differ significantly from each other in the choice of political organization model. Gjerdrum municipality has shown eager to identify the optimum political organisation the last decades. Nannestad Municipality, on the other hand, has shown loyalty to the “standing committee model”. We wanted to study the impact of organizational factors, in terms of local politicians experience with democratic governance. Furthermore we would try to understand their experience with democratic governance in light of three dimensions: 1. Sectorization and overall governance 2. Relationship between Policy and Administration 3. Municipal administration and management Our objective was to look at how local politicians experience political work and maneuver in respectively a strategy oriented committee model and in a municipality with more traditional sector-oriented county committee model. The data was collected using QuestBack. Politicians in the two municipalities expressed to what extent they agreed or disagreed with certain assertions. Differences in perception of the democratic governance, as a consequence of different political governance, are seen in the light of “Local Government Act” (Kommuneloven) and New Public Management inspired reforms. Our main findings support that a model with no standing committees is associated with less sectorization, improved overall governance and a clear distance between politics and administration.