Covid-19 er en sivil helsekrise. Hvorfor er NATO relevant?

Abstract

Til tross for at pandemien var en varslet krise, traff covid-19-pandemien verden med en kraft få hadde sett for seg. 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) covid-19 som en global pandemi. North Atlantic Treaty Organization (NATO) var tidlig på banen og markerte seg som en aktør i krisehåndteringen og bidro blant annet med logistisk støtte til medlemslandene og samarbeidspartnere. I denne oppgaven vil jeg undersøke to ting. For det første vil jeg studere hvorfor NATO er relevant under covid-19 og hva som ledet til at forsvarsalliansen engasjerte seg i en sivil helsekrise. På bakgrunn av teori om internasjonal politikk, har jeg utledet to hypoteser for å belyse temaet. For det andre vil jeg undersøke hvilke eventuelle implikasjoner NATOs engasjement kan ha fått for medlemslandene. Dette vil jeg studere ved å bruke Norge som et eksempel og undersøke om NATOs artikkel 3 er implementert i den norske håndteringen av pandemien. Gjennom en kvalitativ casestudie vil jeg undersøke NATOs engasjement og relevans under covid-19. I tillegg studerer jeg hvilke implikasjoner NATOs engasjement eventuelt har fått for den norske krisehåndteringen. Datamaterialet er samlet inn gjennom en dokumentanalyse og fem kvalitative forskningsintervjuer. I første analysedel undersøker jeg relevansen av «sikkerhetiseringshypotesen» som er utledet fra et sosialkonstruksjonistisk perspektiv. Deretter tar jeg utgangspunkt i liberal institusjonalistisk teori og undersøker om NATOs engasjement i covid-19 kan forklares gjennom en «relevans-hypotese». Mine funn indikerer at NATO ikke har definert covid-19 som en sikkerhetstrussel og at engasjementet i pandemien ga NATO en politisk mulighet til å fremstå som relevante. I den andre analysedelen bruker jeg Norge som eksempel på hvordan NATOs engasjement kan ha påvirket medlemslandene og hvilke implikasjoner det kan ha fått for de alliertes håndtering av krisen. Mine funn indikerer at NATOs engasjement i liten grad har påvirket norsk pandemihåndtering og at NATOs artikkel 3 ikke er implementert som en del av covid19-strategien til Norge.

Engelsk sammendrag (abstract): Despite the pandemic being a notified crisis, the covid-19 pandemic hit the world with a force few had foreseen. On March 11, 2020, the World Health Organization (WHO) declared covid-19 a global pandemic. North Atlantic Treaty Organization (NATO) was at the forefront early on and made its mark as a player in crisis management, contributing logistical support to member states and partners. In this paper I will examine two things. First, I want to study why NATO is relevant during covid-19 and what led to the defense alliances engaged in a pandemic. I will help to explain this based on two hypotheses based on theory of international politics. Second, I will investigate the possible implications NATO's involvement may have had for member states. I will study this by using Norway as an example. I will investigate whether NATO's Article 3 is implemented in the Norwegian handling of the pandemic. I want to help understand more about NATO´s involvement during covid-19 through a qualitative case study in which I investigate NATO's relevance in a civilian health crisis such as the covid-19 pandemic. In addition, I study the implications of NATO's involvement in Norwegian crisis management. The data has been collected through a document analysis and five qualitative research interviews. In the first part of the analysis, I investigate the relevance of the "securitization hypothesis" derived from a social-constructionist perspective. Based on liberal institutionalist theory I investigate if NATO's involvement in covid-19 can be explained through a "relevance hypothesis". My findings indicate that NATO has not defined covid-19 as a security threat and that its involvement in the pandemic was due to the pandemic becoming a political opportunity for NATO to show its relevance. In the second analysis section, I use the case Norway as an example of how NATO's involvement may have affected member states and what implications it may have had for the Allies' handling of the crisis. My findings indicate that NATO's involvement has had little impact on Norwegian pandemic management and the data indicate that NATO's Article 3 has not been implemented as part of Norway's covid-19 strategy.