Siken (Coregonus lavaretus L., 1758 ) : et artskompleks med en spennende evolusjonær historie og forvaltningmessige utfordringer
Original version
Østbye, K. (2015). Siken (Coregonus lavaretus L., 1758 ) : et artskompleks med en spennende evolusjonær historie og forvaltningmessige utfordringer. In T. Storaas & K. Langdal (Eds.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad (s. 337-359). Vallset: Oplandske Bokforlag.Abstract
Siken varierer mye i utseende innen og mellom vann. Her oppsummerer
jeg egen, og til dels annen, relevant litteratur, for å reflektere rundt
hvordan sikens utseende kan være påvirket av slektskap og tilpasninger
til ulike forhold i innsjøen, og hvilke forvaltningsmessige konsekvenser
dette kan ha. Tre genetiske hovedlinjer (basert på mitokondrie-DNA
(mtDNA)), som sannsynligvis overlevde i ulike refugier gjennom siste
istid, har kolonisert nordlige deler av Europa. Også innen innsjøer kan
ulikt utseendemessige sikbestander være delvis genetisk adskilt. Slike bestander har en form for ufullstendig adferdsbarriere mot å parre seg
med hverandre. Basert bare på utseendemessig variasjon kan nesten
hver sikbestand beskrives innen binær nomenklatur til å være ulike
taxonomiske arter, men dette er ikke hensiktsmessig av ulike årsaker.
En viktig grunn her er at bestander som ikke er nært beslektet kan ha
utviklet utseendemessige karaktertrekk gjennom parallell evolusjon.
Det betyr at de uavhengig har utviklet seg mot samme form fordi de har
levd under samme forhold, der karaktertrekk er strukturert av naturlig
seleksjon. Like eller ulike karaktertrekk hos sik innen og mellom innsjøer
kan oppstå via fenotypisk plastisitet (der den samme genotypen gir ulikt
fenotypisk uttrykk i ulike miljøer) og naturlig seleksjon der morfene som
er mest tilpasset et gitt miljø, får flest avkom. Mekanismene bak oppsplitting
i genetikk og utseende innen- og mellom vann kan være bestemt av
ulike faktorer. Den evolusjonære historien om hvor forfedrene kom fra
med sine gener, er grunnleggende. Naturlig seleksjon plukker ut hvilke
genkombinasjoner og karaktertrekk som går videre i neste generasjon
gitt tilpasningsdyktighet utfra eksisterende variasjon. For mange arter
og populasjoner kan oppvekstforholdene påvirke utseende og livshistorien
ved at de er fenotypisk plastiske. Genetisk struktur og assosierte
karaktertrekk kan også bli påvirket av tilfeldig genetisk drift og genflyt
mellom populasjoner.
Mekanismen bak sympatrisk oppdeling i ulike former av sik innen
ett og samme vann kan være økologisk nisje-deling, det vil si at de forekommende
formene av siken er tilpasset til å utnytte de ulike delene av
innsjøen forskjellig. Gitt tid og geografisk separasjon kan slike økologiske
former være på vei til å bli gode biologiske arter via økologisk artsdannelse,
noe våre data støtter. Det ser også ut til at flere innvandringer av
ulikt utseende sik kan forekomme i samme vann via sekundær kontakt
av allopatrisk utviklede (geografisk isolerte) mtDNA-linjer. Slike forhold
gir forvaltningen utfordringer med identifisering av bestander, definering
av enheter for bevaring, og høsting av denne evolusjonært interessante
og gode matfisken. En kombinasjon av genetikk-, utseende- og
livshistorieanalyser bør ligge til grunn for å foreslå og iverksette gode forvaltningsenheter. I Norge har vi en stor sik-diversitet som vi må forvalte
på en fornuftig og effektiv måte, slik at vi kan både høste av den og
forske på den i framtiden.