Show simple item record

dc.contributor.authorLennert Da Silva, Ana Lucia
dc.date.accessioned2021-11-22T10:05:40Z
dc.date.available2021-11-22T10:05:40Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978‐82‐8380‐304‐4
dc.identifier.isbn978‐82‐8380‐305‐1
dc.identifier.issn2464‐4390
dc.identifier.issn2464‐4390
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2830667
dc.description© The author (2021) This material is protected by copyright law. Without explicit authorisation, reproduction is only allowed in so far it is permitted by law or by agreement with a collecting society.en_US
dc.description.abstractThis study addresses teacher autonomy and teacher agency in public lower‐secondary schools in one Latin American country (Brazil) and one European country (Norway) that have different models of educational governance based on the implementation of test‐based accountability systems. This study employs semi‐structured interviews and secondary data to investigate teachers’ perspectives, and document analysis of curriculum policy to investigate the accountability context in which teachers’ work. Theoretically, this study draws on literature concerning teacher autonomy and teacher agency to investigate teachers’ perceptions of their autonomy and responses to policy. This study also applies institutional logics to describe the context of accountability in which teachers are situated. The findings show national actors interacting with the accountability logic to adapt this logic to national contexts. In addition, the findings show teachers engaging with the logic of accountability to make meaning of their actions in their local contexts of practice. Further, the findings show that the relationship between teacher autonomy and teacher agency in educational contexts marked by accountability is not necessarily linear. First, teachers perceive that they have autonomy to decide on their teaching and planning at the classroom level irrespective of models of educational governance. However, teachers report that they do not participate often in professional collaboration in schools. Professional collaboration may allow for collegial teacher autonomy or decision‐making at the school level. Teachers also report low perceived social value and policy influence. These two factors may provide insight into professional teacher autonomy in which teachers are able to influence the framings of the profession at the policy level. Second, despite educational systems of strong state control that restrict teacher autonomy, teachers are able to achieve agency by using reflexivity and creativity to define their own practices in the interest of students and learning. In this sense, teachers may be policy adopters, but they also can adapt and translate accountability policy to their local situations, although bounded by their contexts.en_US
dc.description.abstractSammendrag Denne studien undersøker læreres autonomi og aktørskap i offentlige ungdomsskoler i et latinamerikansk land (Brasil) og et europeisk land (Norge) som har forskjellige modeller for styring av utdanning basert på implementering av testbaserte ansvarliggjøringssystemer. I studien blir det anvendt semistrukturerte intervjuer og sekundære data for å undersøke lærernes perspektiver i tillegg til dokument analyse av læreplanpolitikk for å undersøke ansvarliggjøring av lærernes arbeid. Det teoretiske grunnlaget forstudien er forsking og teorier om læreres autonomi og aktørskap for å undersøke deres oppfatning av sin autonomi og reaksjoner på utdanningspolitikk. Videre brukes det i studien også institusjonell teori for å analysere konteksten for ansvarliggjøring der lærerne befinner seg. Funnene viser at nasjonale aktører interagerer med ansvarliggjøringslogikken for å tilpasse denne logikken til nasjonale kontekster. I tillegg viser funnene at lærere engasjerer seg i denne logikken for å gi mening til handlingene sine i deres lokale kontekster. Videre viser funnene at forholdet mellom lærerautonomi og aktørskap i pedagogiske kontekster preget av ansvarliggjøring ikke nødvendigvis er lineært. For det første oppfatter lærerne at de har autonomi til å bestemme undervisning og planlegging på klasseromsnivå, uavhengig av modeller for styring av utdanning. Lærere rapporterer imidlertid at de deltar i liten grad i profesjonelt samarbeid på skolene, noe som kan gi lite rom for kollegial lærerens autonomi eller beslutningstaking på skolenivå. Lærere rapporterer også at de oppfatter lav sosial verdi og politisk innflytelse, noe som kan gi innsikt i profesjonelle læreres autonomi der lærere er i stand til å påvirke profesjonsrammer på politisk nivå. For det andre er lærerne i stand til å oppnå aktørskap til tross for utdanningssystemer med sterk statlig kontroll som begrenser lærernes autonomi, ved å reflektere og være kreativ for å definere sin egen praksis i interesse av studenter og læring. I denne forstand kan lærere være politikk adoptere, men de kan også tilpasse og oversette ansvarliggjøringspolitikk tilsine lokale situasjoner, selv om de er avgrenset av sine kontekster.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesPh.d.-avhandling i profesjonsrettede lærerutdanningsfag;22
dc.relation.ispartofseriesPhD in Teaching and Teacher Education;22
dc.subjectteacher autonomyen_US
dc.subjectteacher agencyen_US
dc.subjectBrazilen_US
dc.subjectNorwayen_US
dc.subjectlæreres autonomien_US
dc.subjectlærerautonomien_US
dc.subjectlæreres aktørskapen_US
dc.subjectlower-secondary schoolen_US
dc.subjectungdomsskoleen_US
dc.subjectNorgeen_US
dc.subjectBrasilen_US
dc.titleTeacher autonomy and teacher agency in an accountability context: a comparative study in Norway and Brazilen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber175en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record