Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGusrud, Per Henrik
dc.date.accessioned2021-11-26T09:43:44Z
dc.date.available2021-11-26T09:43:44Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2831617
dc.descriptionMastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2021.en_US
dc.description.abstractNorsk: Muntlige ferdigheter er én av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole. Samtidig fastslår læreplanen at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (LK20). Denne studien er derfor spesielt rettet mot norskfaget, men vil være av interesse for alle fag der muntlig arbeid inngår som en naturlig bestanddel – i prinsippet bør det gjelde alle fag. Forskningsdesignet er basert på ulike kvalitative metoder (triangulering): intervju, observasjon og dokumentanalyse. To lærere og to elevgrupper på ungdomstrinnet blir intervjuet etter at disse er observert i en undervisningstime i norsk. Fokuset er å undersøke hvilke tanker og refleksjoner de gjør seg i arbeidet med å utvikle den muntlige kompetansen hos elevene. Den nye læreplanen, Fagfornyelsen (LK20), vil analyseres for å drøfte hvilke føringer den gir med hensyn til arbeid med muntlighet. Vi lever i en tid der demokrati og medborgerskap skal være bærebjelker i samfunn og skole. Med et sosiokulturelt perspektiv der dialogen er i fokus, presenteres en tenkning rundt arbeid med muntlighet som kan ha innvirkning på skolens dannelsesprosjekt. Det teoretiske grunnlaget hentes blant annet fra Bakhtin, Gee, Nussbaum, Aase, Berge og Wiliam. De konkrete undervisningsmetodene lærere bruker for å utvikle den muntlige kompetansen hos elevene, vil undersøkes. Hvilken undervisningspraksis er det vi kan finne i norske klasserom? Det diskuteres om det er mulig å skape en klasseromsdiskurs der alle elevene er involverte. Her vil forskningsprosjektet komme med noen konklusjoner og anbefalinger for å imøtekomme ambisjoner om større elevdeltakelse i klasserommet. Nøkkelen til dette kan befinne seg i den didaktiske verktøykassen. Bruken av håndsopprekking som metode i klassesamtalen vil vies ekstra oppmerksomhet. Elevene på ungdomstrinnet skal ha en egen karakter i norsk muntlig (1-6). Her vil studien belyse hva lærere og elever tenker rundt dette. Hvordan måles denne kompetansen? Hva vil det si å vurdere noe muntlig? Det vil diskuteres om lærerens didaktiske valg kan ha en direkte innvirkning på tenkning rundt vurdering og karaktersetting.en_US
dc.description.abstractEnglish: Oral skills is one of the basic skills in the Norwegian school. At the same time the curriculum states that “the Norwegian subject has special responsibility for developing oral skills” (LK20). This study is therefore especially focused on the Norwegian subject, but should be of interest for all subjects where oral skills are naturally included – in principle it should be valid for all subjects. The design of the research is based on different qualitative methods (triangulation): interview, observation and document analysis. Two teachers and two groups of pupils in 8th and 10th grade (at the age of 12-16), will be interviewed after being observed in a lesson with the subject Norwegian. The focus is to examine the thoughts and reflections they have considering how this oral skill should be developed. The new curriculum, Fagfornyelsen, (LK20), will be analyzed to be able to discuss its guidelines towards the development of oral skills. We live in a time where democracy and fellow citizenship should be significant factors in our society and school. With a sociocultural perspective with the dialog in focus, the study will present a way of thinking that could have an impact on how the school can be able to cultivate the pupils. The theoretical foundation will be based on works by Bakhtin, Gee, Nussbaum, Aase, Berge and Wiliam. The specific teaching-methods teachers use to develop the oral competence among the pupils, will be examined. What kind of teaching practice do we find in the Norwegian classrooms? The master’s thesis will discuss if it is possible to create a classroom discourse where all the students are involved. Here, the research project will include some conclusions and recommendations to meet the ambitions to increase the engagement in the classroom. The key to this may be found in the didactic toolbox. The use of raising hands as a method in the classroom dialogue will be discussed thoroughly. The students in 8 th to 10th grade will be assessed with a grade (1-6) in the subject oral Norwegian. Here, the study will focus on what teachers and pupils think of this. How is this competence measured? What does it mean to assess oral skills? This thesis will discuss if the teachers’ didactic choices directly could have an impact on assessment and grading.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectMIKSen_US
dc.subjectnorsken_US
dc.titleUtvikling av muntlig kompetanse i norskfaget. Et dypdykk i lærernes didaktiske verktøykasse.en_US
dc.title.alternativeDevelopment of oral competence in the subject Norwegian. A thoroughly look into the teachers’ didactic toolbox.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber113en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel